Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
53Hvem trodde budskapet vi fikk?
          Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
          
   
 2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
          som et rotskudd av tørr jord.
          Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
          ikke et utseende vi kunne glede oss over.
          
   
 3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
          en mann av smerte, kjent med sykdom,
          en de skjuler ansiktet for.
          Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
          
   
 4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
          våre smerter bar han.
          Vi tenkte: Han er rammet,
          slått av Gud og plaget.
          
   
 5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.
          
   
 6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.
          
   
 7 Han ble mishandlet,
          han ble plaget,
          og han åpnet ikke munnen,
          lik et lam som føres bort for å slaktes,
          lik en sau som tier når den klippes,
          og han åpnet ikke munnen.
          
   
 8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
          Men hvem i hans tid tenkte på
          at han ble utryddet av de levendes land
          fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
          
   
 9 Da han var død, fikk han sin grav
          blant urettferdige og hos en rik,
          enda han ikke hadde brukt vold
          og det ikke fantes svik i hans munn.
          
   
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
          Når hans liv er gitt som skyldoffer,
          skal han se etterkommere og leve lenge.
          Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.
          
   
11 Etter sin nød skal han se *lys•,
          han skal mettes ved sin innsikt.
          Min rettferdige tjener
          skal gjøre de mange rettferdige,
          han har båret deres skyld.
          
   
12 Derfor gir jeg ham del med de mange,
          med de mektige deler han bytte,
          fordi han tømte ut sitt liv til døden
          og ble regnet blant lovbrytere.
          Han tok på seg de manges synd
          og ble rammet i stedet for lovbrytere.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»