Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sion får sin herlighet igjen
62For Sions skyld vil jeg ikke tie,
          for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig
          før hennes rettferd bryter fram som lysglans
          og hennes frelse flammer som en fakkel.
          
   
 2 Folkeslag skal se din rettferd
          og alle konger din herlighet.
          Du skal få et nytt navn
          som Herren selv skal kunngjøre.
          
   
 3 Du skal bli en herlig krans i Herrens hånd,
          et kongelig diadem i din Guds åpne hånd.
          
   
 4 Du skal ikke lenger kalles Den forlatte,
          og landet skal ikke lenger kalles Det som er lagt øde.
          Men du skal hete Den jeg har kjær,
          og landet ditt Den jeg har tatt til ekte.
          For Herren har deg kjær
          og vil ta landet til ekte.
          
   
 5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru,
          skal dine sønner gifte seg med deg,
          som en brudgom gleder seg over sin brud,
          skal din Gud glede seg over deg.
          
   
 6 Jeg har satt vaktmenn ut
          på murene dine, Jerusalem.
          De skal aldri tie,
          verken dag eller natt.
          Dere som påkaller Herren,
          ikke unn dere ro!
          
   
 7 La ham ikke få ro
          før han bygger Jerusalem opp igjen
          og gjør henne til en lovsang på jorden.
          
   
 8 Herren sverger ved sin høyre hånd
          og ved sin veldige arm:
          Jeg vil aldri mer gi kornet ditt
          til mat for fiendene dine,
          og ikke skal fremmede drikke den nye vinen
          som du har slitt for.
          
   
 9 Nei, de som høster, skal spise
          og prise Herren.
          De som sanker, skal drikke
          i mine hellige tempelgårder.
          
   
10 Fram, fram gjennom portene,
          rydd vei for folket!
          Bygg vei, bygg vei
          og rens den for stein!
          Reis et banner for folkene!
          
   
11 Nå lar Herren det høres til jordens ende:
          Si til datter Sion:
          Se, din frelse kommer!
          De han fikk som lønn, er med ham,
          de han vant, går foran ham.
          
   
12 De skal kalles Det hellige folket,
          de som er løst ut av Herren,
          og selv skal du kalles Den etterspurte,
          byen som ikke er forlatt.
Jes 62,4 viser til Jes 60,15
Note: Den jeg har tatt til ekte: >54,5.
Jes 62,8 viser til Jes 65,21f
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»