Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Lovløshet i Juda
3Se, Herren, hærskarenes Herre,
          tar bort fra Jerusalem og Juda
          støtte og stav:
          hver støtte av brød og hver støtte av vann,
          
   
 2 hver kriger og stridsmann,
          dommer, profet, spåmann og eldste,
          
   
 3 femtimannsføreren og den fornemme mannen,
          rådgiveren, trollmannen
          og den dyktige åndemaneren.
          
   
 4 Så gir jeg dem gutter til ledere,
          villstyringer skal herske over dem.
          
   
 5 Folket blir undertrykt,
          mann av mann og nabo av nabo,
          gutten setter seg opp mot den gamle,
          den lave mot den høye.
          
   
 6 Når en mann tar tak i en annen i farshuset og sier:
          «Du har en kappe, du skal være høvding for oss,
          din hånd skal råde over denne ruinhaugen»,
          
   
 7 da skal den andre ta til orde og si:
          «Jeg kan ikke forbinde sår,
          og i huset mitt finnes verken brød eller klær.
          Sett ikke meg til høvding over folket!»
          
   
 8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt,
          for med ord og gjerninger står de Herren imot,
          og de setter seg opp mot hans herlighet.
          
   
 9 Ansiktene deres vitner mot dem.
          Som Sodoma kunngjør de sin synd
          og skjuler den ikke.
          Ve dem! De fører ulykke over seg selv.
          
   
10 Salig er den rettferdige,
          for det går ham godt,
          og han skal nyte frukten av sine gjerninger.
          
   
11 Ve den urettferdige, ham går det ille,
          han får igjen for det han har gjort.
          
   
12 Folket mitt blir undertrykt av småbarn,
          og kvinner hersker over det.
          Mitt folk, lederne dine villeder deg
          og fører deg på villspor.

Herren holder rettergang
    13 Herren trer fram for å føre sak,
          han står opp for å dømme folkene.
          
   
14 Herren holder rettergang
          med de eldste og stormennene i folket sitt.
          «Det er dere som har beitet vingården snau,
          det er rov fra de fattige i husene deres!
          
   
15 Hvorfor knuser dere mitt folk
          og kverner i stykker den hjelpeløses ansikt?»
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Dom over Sions døtre
    16 Herren har sagt:
          Fordi Sions døtre er stolte
          og går med kneisende nakke,
          blunker med øynene,
          tripper omkring
          og klirrer med fotringene sine,
          
   
17 vil Herren la Sions døtre
          få hodet fullt av skurv,
          og Herren vil snaue skallene deres.
        
18 Den dagen skal Herren ta fra dem all stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øredobbene, armbåndene og slørene, 20 turbanene, fotkjedene og beltene, amulettene og talismanene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, linskjortene, hodeplaggene og skjerfene.
          
   
24 Da blir det stank i stedet for godlukt,
          reip i stedet for belte,
          flintskalle i stedet for frisyre,
          sekkestrie i stedet for stasklær,
          svimerke i stedet for skjønnhet.
          
   
25 Mennene dine skal falle for sverd,
          hæren skal falle i krig.
          
   
26 Sions porter skal sørge og klage,
          hun sitter forlatt på jorden.
Jes 3,4 viser til Fork 10,16f
Jes 3,8 viser til Apg 7,51
Jes 3,9 viser til 1 Mos 19,5, Jer 2,17, Jer 25,7, Hos 13,9, Fil 3,19
Note: Sodoma: >1,10.
Note: vingården: bilde på Israels folk. Jf. 5,1ff.
Jes 3,24 viser til Am 8,10
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»