Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Neste kapittel
1Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
Klage over Israel
     2 Hør, dere himler
          og lytt, du jord,
          for Herren taler:
        
          Barn har jeg fostret og oppdratt,
          men de har satt seg opp mot meg.
          
   
 3 En okse kjenner sin eier,
          et esel sin herres krybbe.
          Men Israel kjenner ikke,
          folket mitt forstår ikke.
          
   
 4 Ve det syndige folket,
          et folk tynget av skyld,
          en slekt som handler ondt,
          barn som ødelegger!
          De har forlatt Herren,
          foraktet Israels Hellige
          og vendt ham ryggen.
          
   
 5 Har dere ikke fått nok slag?
          Gang på gang faller dere fra.
          Hvert hode er skadet,
          hvert hjerte er sykt.
          
   
 6 Fra hode til fot er ingenting helt,
          flenger og skrammer og åpne sår,
          ikke renset, ikke forbundet,
          ikke bløtt opp med olje.
          
   
 7 Landet deres ligger øde,
          byene er brent ned,
          fremmede eter opp jorden
          rett for øynene på dere.
          Det er øde som når fremmede har ødelagt.
          
   
 8 Bare datter Sion er igjen
          som en løvhytte i en vingård,
          som et vaktskjul på en agurkmark,
          som en beleiret by.
          
   
 9 Hadde ikke Herren over hærskarene
          latt noen få av oss leve,
          da var vi som Sodoma,
          da lignet vi Gomorra.

Offer og urett
    10 Hør Herrens ord,
          dere Sodoma-høvdinger!
          Lytt til vår Guds lov,
          du Gomorra-folk!
          
   
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier Herren.
          Jeg er mett på brennoffer av værer
          og på fett av gjøkalver.
          Blod av okser og bukker og lam
          har jeg ikke lyst på.
          
   
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt,
          hvem krever da slikt av dere?
          Dere tråkker ned forgårdene mine.
          
   
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver!
          Jeg avskyr offerrøyken.
          Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider
          – jeg tåler ikke falskhet og fest.
          
   
14 Jeg hater nymånedagene og festene deres.
          De er en byrde jeg er trett av å bære.
          
   
15 Når dere løfter hendene,
          lukker jeg øynene for dere.
          Hvor mye dere enn ber,
          hører jeg ikke.
          Hendene deres er fulle av blod.
          
   
16 Vask dere, gjør dere rene!
          Få de onde gjerningene
          bort fra mine øyne,
          hold opp med å gjøre ondt,
          
   
17 lær å gjøre godt!
          Søk det som er rett,
          hjelp den undertrykte,
          vær forsvarer for farløse,
          før enkers sak!

Guds tilbud om nåde
    18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
          Om syndene deres er som purpur,
          skal de bli hvite som snø,
          om de er røde som skarlagen,
          skal de bli hvite som ull.
          
   
19 Hvis dere er villige og lydige,
          skal dere få spise det gode i landet.
          
   
20 Men er dere uvillige og trassige,
          skal dere fortæres av sverd.
          For Herrens munn har talt.

Jerusalem skal renses
    21 Å, at den trofaste byen
          skulle bli en hore!
          Den var full av rett,
          rettferd bodde der,
          men nå – mordere!
          
   
22 Sølvet ditt er blitt slagg,
          vinen blandet med vann.
          
   
23 Stormennene dine er opprørere,
          allierte med tyver.
          Alle elsker bestikkelser
          og jager etter gaver.
          De forsvarer ikke den farløse
          og fører ikke enkers sak.
          
   
24 Derfor sier Herren,
          hærskarenes Herre,
          Israels Mektige:
          Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine
          og hevne meg på fiendene!
          
   
25 Jeg vil løfte hånden mot deg,
          rense slagget ditt med lut
          og skille ut alt bly.
          
   
26 Jeg vil igjen gi deg dommere
          som i gamle dager
          og rådgivere
          som i begynnelsen.
          Siden skal du kalles
          Den rettferdige og trofaste byen.
          
   
27 Ved rett skal Sion løses ut,
          ved rettferd de som vender om.
          
   
28 Men svikere og syndere skal knuses,
          de som forlater Herren, skal gå til grunne.
          
   
29 Dere får skam av eikene
          som dere var så glade i,
          og vanære av hagene
          dere likte så godt.
          
   
30 Dere skal bli som en eik med visne blad,
          som en hage uten vann.
          
   
31 Den sterke skal bli til halm
          og verket hans til en gnist,
          sammen skal de brenne
          uten at noen slukker.
Jes 1,1 viser til 2 Kong 19,2, Mi 1,1
Note: Amos: ikke identisk med profeten som omtales i Amos-boken. Ussia: også kalt Asarja. Jf. 2 Kong 14,21.
Jes 1,4 viser til Jer 15,6
Jes 1,10 viser til Hos 5,1ff, Mi 3,1-9
Note: Sodoma-høvdinger, Gomorra-folk: Lederne og innbyggerne i Jerusalem sammenlignes med befolkningen i Sodoma og Gomorra. Jf. 1 Mos 18,20ff.
Note: nymånedagene: ▶fester og høytider.
Note: Israels Mektige: Jakobs Mektige. >1 Mos 49,24.
Note: bly: Esek 22,18–22.
Jes 1,29 viser til Hos 4,13-19
Note: eikene: Store, frodige trær ble regnet som hellige, og under dem dyrket kanaaneere og en del israelitter avlings- og livsguder. Jf. Hos 4,13f. hagene: sikter også til helligsteder. Jf. Jes 66,3.
Neste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»