Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Rett faste og sabbat
58Rop av full hals, spar deg ikke!
          La stemmen runge som et horn!
          Fortell mitt folk om deres lovbrudd
          og Jakobs hus om deres synder.
          
   
 2 De søker meg dag etter dag
          og ønsker å kjenne mine veier.
          De ligner et folk som gjør det som er rettferdig,
          og ikke vender seg bort fra det som er rett for deres Gud.
          De spør etter mine rettferdige lover
          og ønsker å være nær Gud.
          
   
 3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster,
          hvorfor merker du ikke at vi plager oss selv?»
          Se, på fastedagen gjør dere som dere vil,
          dere driver alle arbeidsfolk hardt.
          
   
 4 Se, når dere faster, blir det strid og trette
          og slagsmål med urettferdige never.
          Dere faster ikke slik i dag
          at stemmen deres kan høres i det høye.
          
   
 5 Er dette den fasten jeg har valgt,
          en dag da mennesket plager seg selv,
          bøyer hodet som et siv
          og legger seg i sekk og aske?
          Kaller du dette for faste
          og en dag etter Herrens vilje?
          
   
 6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,
          
   
 7 å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne.
          
   
 8 Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
          brått skal helbredelsen komme.
          Din rettferd skal gå foran deg
          og Herrens herlighet følge etter deg.
          
   
 9 Da skal du kalle, og Herren skal svare,
          du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
          Om du tar bort hvert åk hos deg,
          ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,
          
   
10 om du gir av ditt eget til den sultne
          og selv metter den som lider nød,
          da skal ditt lys gå opp i mørket,
          din natt skal bli som høylys dag.
          
   
11 Herren skal alltid lede deg
          og mette din sjel i det tørre landet.
          Han skal styrke kroppen din
          så du blir som en vannrik hage,
          en kilde der vannet aldri svikter.
          
   
12 Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen,
          du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter.
          Du skal kalles
          Den som murer igjen revner,
          Den som setter i stand veier
          så folk kan bo der.
          
   
13 Om du slutter å tråkke på sabbaten
          og gjøre som du vil på min helligdag,
          men kaller sabbaten en lyst
          og Herrens helligdag ærverdig,
          om du holder den i ære
          og ikke går dine egne veier,
          gjør som du vil og taler tomme ord,
          
   
14 da skal du ha din lyst i Herren.
          Jeg lar deg ri over høydene i landet
          og spise av arven etter Jakob, din far.
          For Herrens munn har talt.
Jes 58,5 viser til Sak 7,5
Note: sekk og aske: tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Jes 58,6 viser til Jer 34,8f
Forrige kapittelNeste kapittel

08. mai 2021

Dagens Bibelord

Jeremia 33,1–6

Les i nettbibelen

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården: 2Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn: ... Vis hele teksten

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården: 2Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn: 3Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til. 4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Juda-kongen, de som ble revet ned og brukt til forsvar mot voller og sverd 5da innbyggerne kom i strid med kaldeerne og husene deres ble fylt med lik, den gang jeg slo dem ned i vrede og harme:Jeg har vendt ansiktet bort fra denne byen på grunn av all deres ondskap. 6Se, jeg lar sårene hennes gro og leger henne. Så helbreder jeg dem og åpenbarer en rikdom av fred og trygghet for dem.