Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Markus

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Menneskebud og Guds bud
7Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus.  2 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med urene hender, det vil si uten å skylle dem.  3 For fariseerne, og jøder i det hele tatt, spiser ikke før de har helt en håndfull vann over hendene, i lydighet mot overleveringen fra de gamle.  4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke noe uten å ha tatt et renselsesbad. De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, som å dyppe krus og kar og kobberkjeler i vann.  5 Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine overleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender?»  6 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet:
           Dette folket ærer meg med leppene,
           men hjertet er langt borte fra meg.
          
   
 7  Forgjeves dyrker de meg,
           for det de lærer, er menneskebud.
 8 Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.»
   
 9 Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering! 10 For Moses sa: ‘ Hedre din far og din mor’, og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’. 11 Men dere godkjenner likevel at noen sier til sin far eller mor: ‘Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban’ – det betyr en gave til tempelet. 12 Da hindrer dere ham i å gjøre noe for far eller mor. 13 Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den overlevering dere har mottatt og gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»
   
14 Han kalte igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! 15 Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent. 16 *Om noen har ører å høre med, så hør!•»
   
17 Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om lignelsen. 18 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? 19 Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20 Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
Kvinnen fra Fønikia
24 Så brøt han opp derfra og dro til Tyros-området. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der hadde en datter som hadde en uren ånd i seg. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for føttene hans. 26 Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren. 27 Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 28 «Herre», svarte kvinnen, «selv hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.» 29 Han sa til henne: «Fordi du sa dette, sier jeg deg: Gå hjem, den onde ånden har forlatt din datter.» 30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen. Den onde ånden hadde forlatt henne.
Den døve som hadde vondt for å tale
31 Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36 Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

10. august 2022

Dagens bibelord

1. Peter 3,8–17

Les i nettbibelen

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. ... Vis hele teksten

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. 10Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. 11Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 12For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde. 13Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 14Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.