Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Forrige kapittel

Salme
3En bønn av profeten Habakkuk. Som en sjiggajon.
          
   
 2 Herre, jeg hørte gjetord om deg,
          jeg så, Herre, det du har gjort.
          Gjenta det i vår tid,
          gjør det kjent i vår tid!
          Husk å vise barmhjertighet
          selv om du er vred!
          
   
 3 Gud kommer fra Teman,
          Den hellige fra Paran-fjellet.
          Hans herlighet dekker himmelen,
          og lovsang til ham fyller jorden.
          
   
 4 Lysglansen er som en soloppgang,
          stråler går ut fra hans hånd.
          Der er hans styrke skjult.
          
   
 5 Foran ham går pest,
          i hans fotspor følger sott.
          
   
 6 Han stanser og rister jorden,
          han ser og får folkeslag til å skjelve.
          Gamle fjell knuses,
          eldgamle hauger synker sammen.
          Han går på gamle veier.
          
   
 7 Jeg ser Kusjans telt rammet av ulykke,
          og teltdukene i Midjan skjelver.
          
   
 8 Er du harm på elvene, Herre?
          Flammer din vrede opp mot elvene?
          Er det havet du er harm på
          når du rir fram på hestene dine
          og vognene dine bringer seier?
          
   
 9 Du gjør buen klar
          og legger pil etter pil på strengen.
          Du kløver jorden så elver renner.
          
   
10 Fjellene ser deg og skjelver,
          styrtregnet fosser ned,
          dypet hever stemmen
          og løfter hånden mot det høye.
          
   
11 Sol og måne står stille i sin bolig
          når lyset fra pilene flyr hit og dit,
          lysglansen fra ditt lynende spyd.
          
   
12 I harme skrider du fram over jorden,
          i vrede tramper du folkeslag ned.
          
   
13 Du drar ut for å frelse ditt folk,
          for å frelse din salvede.
          Du knuser overhodet
          for den urettferdiges hus,
          kler av fra topp til tå.
          
   
14 Med hans egne piler gjennomborer du hodet
          på krigerne hans.
          De stormer fram for å drive meg bort,
          de fryder seg som om de skulle ete
          en hjelpeløs som er i skjul.
          
   
15 Med hestene dine farer du over havet,
          de veldige, brusende vannene.
          
   
16 Jeg hørte det, da skalv mitt indre,
          og leppene dirret ved lyden.
          Det kom verk i beina mine,
          føttene vaklet under meg.
          Rolig venter jeg på
          at trengselsdagen skal komme
          over det folket som angriper oss.
          
   
17 For fikentreet blomstrer ikke,
          vinstokken bærer ikke frukt,
          olivenhøsten slår feil,
          åkeren gir ikke mat,
          sauene er borte fra kveen,
          fjøset er tomt for fe.
          
   
18 Men jeg vil fryde meg i Herren,
          juble i Gud, min frelser.
          
   
19 Gud Herren er min styrke.
          Han gir meg føtter som en hind
          og lar meg ferdes på høydene.
        
Til korlederen. Med strengespill.
Note : sjiggajon: en type sang, uvisst hva slags. Jf. Sal 7,1.
Hab 3,3 viser til Jes 6,3
Note : Teman: område i Edom, ofte brukt om hele landet. Paran-fjellet: høyde i Paran-ørkenen. Når Gud åpenbarer seg, sies det iblant at han kommer fra fjellene i sør, der han viste seg for Israel under ørkenvandringen. Jf. 5 Mos 33,2.
Hab 3,5 viser til Sal 78,49f
Note : Kusjan: ukjent arabisk stamme eller sted.
Hab 3,10 viser til Sal 77,17ff
Note : din salvede: kongen i Juda.
Forrige kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.