Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Neste kapittel
1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut
     2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
          uten at du hører,
          skrike til deg om vold
          uten at du frelser?
          
   
 3 Hvorfor lar du meg se urett?
          Hvordan kan du se på ulykke?
          Herjing og vold like ved meg,
          det blir strid,
          det kommer trette.
          
   
 4 Derfor er loven kraftløs,
          og retten når aldri ut.
          For den urettferdige omringer den rettferdige,
          derfor blir retten fordreid.

Kaldeerne
     5 Se på folkeslagene, se dere om,
          forvirr dere selv og vær forvirret!
          For i deres dager gjør jeg en gjerning,
          dere ville ikke tro det om det ble fortalt!
          
   
 6 Se, jeg reiser opp kaldeerne,
          det brutale og raske folkeslaget
          som farer vidt omkring på jorden
          for å innta boliger som ikke tilhører dem.
          
   
 7 Skremmende og fryktelige er de,
          deres rett og heder kommer fra dem selv.
          
   
 8 Raskere enn leoparder er hestene deres,
          villere enn ulver i ødemarken.
          Rytterne deres jager av sted,
          rytterne kommer fra det fjerne,
          de flyr som ørnen på jakt etter føde.
          
   
 9 Alle kommer for å gjøre voldsverk,
          de rykker fram i flokk,
          de samler fanger som sand.
          
   
10 De gjør narr av konger
          og gjør fyrster til latter.
          De ler av hver festning,
          kaster opp en jordvoll og inntar den.
          
   
11 Så drar de videre og blir borte som vinden.
          De fører skyld over seg.
          Deres styrke er deres gud.

Profeten klager over urett
    12 Er ikke du fra gammel tid,
           Herre, min hellige Gud,
          du som aldri dør!
           Herre, du har satt dem til å dømme,
          vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe.
          
   
13 Øynene er for rene til å se det onde,
          ulykke orker du ikke å se på.
          Så hvordan kan du se på de troløse
          og tie når den urettferdige sluker
          den som er mer rettferdig enn han selv?
          
   
14 Du gjør mennesket lik fisken i havet,
          lik kryp uten hersker.
          
   
15 De drar dem alle opp med krok,
          haler dem inn med not
          og samler dem i garnet.
          Derfor gleder de seg og jubler.
          
   
16 Derfor ofrer de til noten
          og tenner offerild for garnet.
          For fra dem får de rik fangst
          og fet mat.
          
   
17 Skal de da alltid få tømme noten
          og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?
Neste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.