Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sefanja

Kapittel 1
1 2 3

Neste kapittel
1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.
Dommen over Jerusalem
     2 Jeg river bort,
          alt river jeg bort fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 3 Jeg river bort mennesker og dyr,
          fuglene under himmelen, fiskene i havet,
          jeg lar de urettferdige snuble.
          Jeg utrydder menneskene fra jorden,
          sier Herren.
          
   
 4 Jeg løfter hånden mot Juda,
          mot alle som bor i Jerusalem.
          Jeg utrydder fra dette stedet
          den siste rest av Baal,
          og avgudsprestenes navn
          sammen med prestene.
          
   
 5 Jeg utrydder dem som tilber
          himmelhæren på takene,
          dem som tilber og sverger ved Herren
          og samtidig sverger ved Milkom,
          
   
 6 og dem som vender Herren ryggen,
          som ikke søker Herren
          og ikke spør ham til råds.
          
   
 7 Vær stille for Herren Gud,
          for Herrens dag er nær!
           Herren har gjort i stand et slaktoffer,
          han har helliget dem han har innbudt.
          
   
 8 På dagen for Herrens slaktoffer
          skal jeg straffe fyrster og kongssønner
          og alle som kler seg i fremmed drakt.
          
   
 9 Jeg skal straffe
          alle som springer over dørterskelen den dagen,
          de som fyller sin Herres hus med vold og svik.
          
   
10 Den dagen, sier Herren,
          skal det høres skrik fra Fiskeporten,
          jammer fra Nybyen
          og et høyt klagerop fra høydene.
          
   
11 Hyl, dere som bor i Nedrebyen,
          for hele kremmerfolket er tilintetgjort,
          utryddet er alle som veide opp sølv.
          
   
12 På den tiden
          skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys
          og straffe mennene der,
          de som sitter sløve i sin vinrus
          og sier i sitt hjerte:
          « Herren gjør verken godt eller ondt.»
          
   
13 Det de eier, skal plyndres,
          husene bli ødelagt.
          Bygger de hus, får de ikke bo i dem,
          planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.

Herrens dag er nær
    14 Nær er Herrens store dag;
          den er nær og kommer med hast!
          Hør, bitter er Herrens dag,
          da roper krigeren høyt.
          
   
15 En vredens dag er den dagen,
          en dag med nød og trengsel,
          en dag med tilintetgjørelse og herjing,
          en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde,
          
   
16 en dag med hornlåt og hærskrik
          mot festningsbyer,
          mot høye borgtårn.
          
   
17 Da vil jeg sende trengsel
          så folk går som i blinde,
          for de har syndet mot Herren.
          Blodet deres skal tømmes ut som slam
          og innvollene deres som møkk.
          
   
18 Sølv og gull kan ikke berge dem
          på Herrens vredesdag.
          Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden.
          For han utrydder,
          ja, han gjør brått ende på
          alle som bor på jorden.
Sef 1,5 viser til 5 Mos 4,19, 2 Kong 21,3, Jer 8,2, Jer 19,13
Note : himmelhæren: =himmelske vesener. Milkom: Ammons hovedgud.
Sef 1,6 viser til Jes 1,4
Sef 1,10 viser til 2 Kong 22,14
Note : Fiskeporten: i Jerusalem, antakelig mot nord, der man ventet at fienden skulle komme. Jf. Neh 3,3.
Note : Nedrebyen: hebr. Maktesj, ukjent bydel.
Neste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.