Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel |
5Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!
2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist,
3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!
4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre.
5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen.
6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.
Å vente på Herren 7 Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. 8 Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart. 9 Kom ikke med klager mot hverandre, søsken, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren. 10 Ta profetene til forbilde, søsken, de som talte i Herrens navn. De holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. 11 Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet. 12 Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere! Forbønn og omsorg 13 Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger. 14 Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. 16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. 17 Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden. 18 Så ba han på ny, og da ga himmelen regn, og jorden bar igjen grøde. 19 Mine søsken! Dersom en av dere forviller seg bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, 20 så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder. |
< Forrige kapittel |
10. juni 2023
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. ... Vis hele teksten
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen. 26De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30Han skal vokse, jeg skal avta.
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. ... Vis hele teksten
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. 25Læresveinane til Johannes kom no i diskusjon med ein jøde om reinsinga. 26Dei gjekk til Johannes og sa til han: «Rabbi, den mannen som var saman med deg på andre sida av Jordan, han som du vitna om, no døyper han, og alle går til han.» 27Johannes svara: «Eit menneske kan ikkje få noko utan at det blir gjeve han frå himmelen. 28De er sjølve mine vitne på at eg sa: Eg er ikkje Messias, men eg er send føre han. 29Den som har brura, er brudgom. Men venen hans, som står og høyrer på, han gleder seg stort når han høyrer røysta til brudgomen. Slik glede har eg no fått, og det i fullt mål. 30Han skal veksa, eg skal minka.
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. ... Vis hele teksten
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. 24Dasgo Johannes ii lean oainnat vel bálkestuvvon giddagassii. 25De čuožžilii nággu buhtástusas Johannesa máhttájeddjiid ja muhtun juvddálaččaid gaskii. 26Máhttájeaddjit manne Johannesa lusa ja dadje: “Rabbi, dál lea gásttašišgoahtán maiddái dat olmmái gii lei duinna don bealde Jordana ja gean birra don duođaštit, ja buohkat mannet su lusa.” 27Johannes vástidii: “Ii oktage oaččo maidege jos dat ii addojuvvo sutnje almmis. 28Dii sáhttibehtet ieža duođaštit ahte mun celken: ‘In mun leat Messias. Mun lean vuolggahuvvon mannat su ovdal.’ 29Irgi lea dat geas lea moarsi. Muhto irggi ustit gii čuožžu ja guldala su, illuda go gullá su jiena. Nu illudan munge, ja mu illu lea dál šaddan ollisin. 30Son ferte stuorrut, muhto mun uhccut.