Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Neste kapittel
1Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.  2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende regjeringsåret hans,  3 og i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året da Sidkia, sønn av Josjia, var konge i Juda, da Jerusalem ble ført i eksil i den femte måneden.
Herren kaller Jeremia til profet
 4 Herrens ord kom til meg:
          
   
 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
          før du ble født, helliget jeg deg;
          til profet for folkeslagene satte jeg deg.»
 6 Men jeg sa:
          «Å, min Herre og Gud!
          Se, jeg kan ikke tale,
          jeg er for ung!»
 7 Da sa Herren til meg:
          «Du skal ikke si: Jeg er ung!
          Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå,
          og alt jeg befaler deg, skal du si.
          
   
 8 Vær ikke redd for dem,
          jeg er med deg og skal berge deg,
          sier Herren.»
 9 Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg:
          «Nå legger jeg mine ord i din munn.
          
   
10 Se, jeg setter deg i dag over folk og riker
          til å rykke opp og rive ned,
          til å ødelegge og knuse,
          til å bygge og plante.»

To syn
11 Herrens ord kom til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en grein av et våketre.» 12 Da sa Herren til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
   
13 Herrens ord kom til meg for annen gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte, den heller hitover fra nord.» 14 Da sa Herren til meg:
          Fra nord skal ulykken helles ut
          over alle som bor i landet.
          
   
15 For nå kaller jeg på alle kongeslektene i nord,
          sier Herren.
          De skal komme og reise hver sin trone
          ved Jerusalems portåpninger,
          mot alle murene omkring
          og mot alle byene i Juda.
          
   
16 Da skal jeg avsi min dom over dem
          for all deres ondskap,
          de som forlot meg,
          tente offerild for andre guder
          og tilba sine egne henders verk.
          
   
17 Men du skal spenne beltet om livet,
          stå fram og si til dem
          alt det jeg befaler deg.
          Vær ikke redd dem,
          ellers slår jeg deg med redsel for dem.
          
   
18 Se, jeg gjør deg i dag til en festningsby,
          til en jernstøtte og en bronsemur
          mot hele landet,
          mot kongene i Juda, mot lederne og prestene
          og folket i landet.
          
   
19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          sier Herren.
          Jeg skal berge deg.
Neste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.