Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Babel
50Dette ordet talte Herren gjennom profeten Jeremia om Babel, landet til kaldeerne:
          
   
 2 Kunngjør det blant folkeslagene, la det høres!
          Løft banneret, la det høres!
          Skjul det ikke, men si:
          Babel er inntatt,
          Bel er blitt til skamme,
          og Marduk er slått av skrekk.
          Gudebildene er blitt til skamme,
          avgudene er slått av skrekk.
          
   
 3 For et folkeslag fra nord rykker fram
          og gjør landet til ødemark
          så ingen kan bo der;
          både mennesker og dyr flykter og drar bort.
          
   
 4 I de dager og på den tid,
          sier Herren,
          skal israelittene komme
          og judeerne sammen med dem.
          Gråtende skal de gå
          og søke Herren sin Gud.
          
   
 5 De spør etter Sion,
          dit vender de ansiktet:
          «Kom, la oss slutte oss til Herren
          i en evig pakt som aldri blir glemt!»
          
   
 6 Folket mitt var bortkomne sauer,
          gjeterne førte dem vill,
          på avveier i fjellene.
          De gikk fra fjell til haug
          og glemte hvor de skulle hvile.
          
   
 7 Alle som traff dem, ville fortære dem.
          Fienden sa: «Vi gjør ingen urett,
          for de har syndet mot Herren,
          han som er deres rette beitemark,
           Herren, fedrenes håp.»
          
   
 8 Flykt bort fra Babel,
          dra ut av kaldeernes land,
          gå som bukker foran flokken.
          
   
 9 For se, jeg vekker en stor forsamling
          av folkeslag fra landet i nord
          og fører dem opp mot Babel.
          De stiller opp til strid mot byen
          og inntar den.
          De skyter piler som en dyktig kriger,
          en som aldri vender tomhendt tilbake.
          
   
10 Kaldeernes land blir til krigsbytte,
          alle som plyndrer det, blir mette,
          sier Herren.
          
   
11 Nå kan dere være glade,
          nå kan dere juble,
          dere som plyndret min eiendom.
          Dere hopper som kalver i gresset
          og vrinsker som sterke hingster.
          
   
12 Deres mor står med dyp skam,
          hun som fødte dere, blir til spott.
          Se, hun er sist av folkeslagene,
          en ørken, tørt land, en ødemark.
          
   
13 Fordi Herren er harm, skal ingen bo der,
          hele landet skal bli til en ørken.
          Alle som går forbi Babel,
          skal grøsse og plystre hånlig
          over sårene hun har fått.
          
   
14 Still dere opp rundt Babel,
          alle bueskyttere!
          Skyt mot henne, spar ikke på pilene,
          for hun har syndet mot Herren.
          
   
15 Løft hærrop mot henne fra alle kanter!
          Hun overgir seg!
          Støttene hennes er falt, murene brutt ned.
          For dette er Herrens hevn.
          Hevn dere på henne,
          gjør med henne slik hun selv har gjort!
          
   
16 Utrydd av Babel den som sår,
          og den som svinger sigden
          når det er tid for å høste.
          Fra sverdet som herjer, skal hver og en
          vende seg til sitt eget folk
          og flykte til sitt eget land.
          
   
17 Israel var en sau som gikk vill,
          løver hadde drevet ham på flukt.
          Først åt Assurs konge ham opp,
          så har kong Nebukadnesar av Babel
          gnagd av beina.
          
   
18 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Se, jeg vil straffe kongen av Babel
          og landet hans
          slik jeg straffet kongen av Assur.
          
   
19 Så fører jeg Israel tilbake
          til beitemarkene hans.
          Han skal beite på Karmel og i Basan,
          på Efraims fjell og i Gilead
          skal han bli mett.
          
   
20 I de dager og på den tid,
          sier Herren,
          skal de lete etter Israels skyld, men den er ikke der,
          etter Judas synd, men den finnes ikke.
          For jeg tilgir dem jeg lar bli igjen.
          
   
21 Dra opp mot Meratajim-landet
          og gå til angrep på det!
          Gå mot dem som bor i Pekod,
          forfølg dem med sverd og slå dem med bann!
          Gjør alt det jeg befaler deg,
          sier Herren.
          
   
22 Det er krigslarm i landet,
          et stort sammenbrudd.
          
   
23 Knust og knekket
          er hele verdens hammer.
          En ødemark blant folkeslagene
          er Babel blitt.
          
   
24 Jeg satte snarer for deg, Babel,
          og før du visste av det, var du fanget.
          Du ble funnet og grepet
          fordi du gikk til strid mot Herren.
          
   
25 Herren har åpnet våpenlageret
          og tatt fram sin harmes våpen,
          for Herren, hærskarenes Gud,
          har arbeid å gjøre i kaldeernes land.
          
   
26 Rykk fram mot landet fra alle kanter!
          Lukk opp kornkamrene,
          kast kornet opp i hauger,
          slå det med bann og ødelegg det,
          la ingenting bli igjen!
          
   
27 Hugg alle oksene deres med sverd,
          send dem til slakting.
          Ve dem! Deres dag er kommet,
          tiden da de kreves til regnskap.
          
   
28 Hør, de flykter
          og kommer seg bort fra Babel
          for å fortelle i Sion
          at Herren vår Gud har tatt hevn,
          hevn for sitt tempel.
          
   
29 Kall bueskytterne sammen mot Babel,
          alle som kan spenne en bue.
          Omring byen fra alle kanter,
          la ingen slippe unna!
          La Babel få igjen for sine gjerninger,
          gjør mot henne som hun selv har gjort.
          For hun har handlet i overmot mot Herren,
          mot Israels Hellige.
          
   
30 Derfor skal hennes unge menn
          falle på torgene,
          alle krigerne hennes skal omkomme den dagen,
          sier Herren.
          
   
31 Jeg kommer over deg, du overmodige,
          sier Herren, hærskarenes Gud.
          For nå er dagen kommet for deg,
          tiden da jeg krever deg til regnskap.
          
   
32 Den overmodige skal snuble og falle,
          og ingen skal reise ham opp.
          Jeg setter ild på byene hans,
          og den skal fortære alt omkring.
          
   
33 Så sier Herren over hærskarene:
          Israelittene er undertrykt,
          judeerne også.
          Alle som førte dem i fangenskap,
          holder dem fast,
          de nekter å slippe dem fri.
          
   
34 Men han som løser dem ut, er sterk,
           Herren over hærskarene er hans navn.
          Han skal føre saken deres
          og gi jorden ro,
          men uroe dem
          som bor i Babel.
          
   
35 Sverd mot kaldeerne! sier Herren.
          Sverd mot dem som bor i Babel,
          mot hennes stormenn og vismenn!
          
   
36 Sverd mot orakelprestene!
          De er tåpelige.
          Sverd mot krigerne!
          De skal bli slått av skrekk.
          
   
37 Sverd mot hester og vogner,
          mot alt blandingsfolket der!
          De blir som kvinner.
          Sverd mot skattkamrene!
          De blir plyndret.
          
   
38 Tørke mot vannet!
          Det tørker bort.
          For dette er gudebildenes land.
          De blir gale av skrekkbildene sine.
          
   
39 Derfor:
          Ørkendyr og hyener skal slå seg ned,
          og strutser skal holde til der.
          Aldri skal byen bygges mer,
          fra slekt til slekt skal ingen bo der.
          
   
40 Det skal gå som da Gud ødela
          Sodoma og Gomorra og nabobyene,
          sier Herren.
          Ingen skal bo der,
          ikke et menneske slå seg ned.
          
   
41 Se, det kommer et folk fra nord,
          et stort folkeslag og mange konger
          bryter opp fra jordens ytterste ende.
          
   
42 De har bue og sabel i hånden,
          de er grusomme og viser ingen nåde.
          Larmen drønner som havet.
          På hester kommer de ridende,
          rustet til krig mot deg, datter Babel.
          
   
43 Da kongen av Babel hørte ryktet om dem,
          ble hendene hans slappe.
          Trengsel grep ham,
          rier som hos en fødende kvinne.
          
   
44 Se, lik løven som kommer opp
          fra den tette Jordan-skogen
          til sletten som alltid er grønn,
          slik skal jeg på et øyeblikk
          jage dem bort fra landet.
          Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det?
          For hvem er som jeg?
          Hvem kan stevne meg?
          Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
          
   
45 Derfor, hør hvilken beslutning
           Herren har fattet om Babel,
          hvilken plan han har lagt
          mot kaldeernes land.
          Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort,
          og beitemarkene deres skal bli øde.
          
   
46 Ropet «Babel er tatt!»
          får jorden til å skjelve,
          og skriket skal høres blant folkeslagene.
Note: Bel, Marduk: babylonske gudenavn. Bel, som svarer til hebr. Baal, «herre», ble brukt som navn på Babels hovedgud Marduk.
Note: Meratajim-landet, Pekod: ordspill som viser til landområder i Babel. Meratajim betyr «dobbelt opprør», og Pekod betyr «straff». slå … med bann: ▶bann.
Note: Tørke: På hebr. er dette ordet svært likt ordet «sverd» i v. 35ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»