Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Babel
50Dette ordet talte Herren gjennom profeten Jeremia om Babel, landet til kaldeerne:
          
   
 2 Kunngjør det blant folkeslagene, la det høres!
          Løft banneret, la det høres!
          Skjul det ikke, men si:
          Babel er inntatt,
          Bel er blitt til skamme,
          og Marduk er slått av skrekk.
          Gudebildene er blitt til skamme,
          avgudene er slått av skrekk.
          
   
 3 For et folkeslag fra nord rykker fram
          og gjør landet til ødemark
          så ingen kan bo der;
          både mennesker og dyr flykter og drar bort.
          
   
 4 I de dager og på den tid,
          sier Herren,
          skal israelittene komme
          og judeerne sammen med dem.
          Gråtende skal de gå
          og søke Herren sin Gud.
          
   
 5 De spør etter Sion,
          dit vender de ansiktet:
          «Kom, la oss slutte oss til Herren
          i en evig pakt som aldri blir glemt!»
          
   
 6 Folket mitt var bortkomne sauer,
          gjeterne førte dem vill,
          på avveier i fjellene.
          De gikk fra fjell til haug
          og glemte hvor de skulle hvile.
          
   
 7 Alle som traff dem, ville fortære dem.
          Fienden sa: «Vi gjør ingen urett,
          for de har syndet mot Herren,
          han som er deres rette beitemark,
           Herren, fedrenes håp.»
          
   
 8 Flykt bort fra Babel,
          dra ut av kaldeernes land,
          gå som bukker foran flokken.
          
   
 9 For se, jeg vekker en stor forsamling
          av folkeslag fra landet i nord
          og fører dem opp mot Babel.
          De stiller opp til strid mot byen
          og inntar den.
          De skyter piler som en dyktig kriger,
          en som aldri vender tomhendt tilbake.
          
   
10 Kaldeernes land blir til krigsbytte,
          alle som plyndrer det, blir mette,
          sier Herren.
          
   
11 Nå kan dere være glade,
          nå kan dere juble,
          dere som plyndret min eiendom.
          Dere hopper som kalver i gresset
          og vrinsker som sterke hingster.
          
   
12 Deres mor står med dyp skam,
          hun som fødte dere, blir til spott.
          Se, hun er sist av folkeslagene,
          en ørken, tørt land, en ødemark.
          
   
13 Fordi Herren er harm, skal ingen bo der,
          hele landet skal bli til en ørken.
          Alle som går forbi Babel,
          skal grøsse og plystre hånlig
          over sårene hun har fått.
          
   
14 Still dere opp rundt Babel,
          alle bueskyttere!
          Skyt mot henne, spar ikke på pilene,
          for hun har syndet mot Herren.
          
   
15 Løft hærrop mot henne fra alle kanter!
          Hun overgir seg!
          Støttene hennes er falt, murene brutt ned.
          For dette er Herrens hevn.
          Hevn dere på henne,
          gjør med henne slik hun selv har gjort!
          
   
16 Utrydd av Babel den som sår,
          og den som svinger sigden
          når det er tid for å høste.
          Fra sverdet som herjer, skal hver og en
          vende seg til sitt eget folk
          og flykte til sitt eget land.
          
   
17 Israel var en sau som gikk vill,
          løver hadde drevet ham på flukt.
          Først åt Assurs konge ham opp,
          så har kong Nebukadnesar av Babel
          gnagd av beina.
          
   
18 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:
          Se, jeg vil straffe kongen av Babel
          og landet hans
          slik jeg straffet kongen av Assur.
          
   
19 Så fører jeg Israel tilbake
          til beitemarkene hans.
          Han skal beite på Karmel og i Basan,
          på Efraims fjell og i Gilead
          skal han bli mett.
          
   
20 I de dager og på den tid,
          sier Herren,
          skal de lete etter Israels skyld, men den er ikke der,
          etter Judas synd, men den finnes ikke.
          For jeg tilgir dem jeg lar bli igjen.
          
   
21 Dra opp mot Meratajim-landet
          og gå til angrep på det!
          Gå mot dem som bor i Pekod,
          forfølg dem med sverd og slå dem med bann!
          Gjør alt det jeg befaler deg,
          sier Herren.
          
   
22 Det er krigslarm i landet,
          et stort sammenbrudd.
          
   
23 Knust og knekket
          er hele verdens hammer.
          En ødemark blant folkeslagene
          er Babel blitt.
          
   
24 Jeg satte snarer for deg, Babel,
          og før du visste av det, var du fanget.
          Du ble funnet og grepet
          fordi du gikk til strid mot Herren.
          
   
25 Herren har åpnet våpenlageret
          og tatt fram sin harmes våpen,
          for Herren, hærskarenes Gud,
          har arbeid å gjøre i kaldeernes land.
          
   
26 Rykk fram mot landet fra alle kanter!
          Lukk opp kornkamrene,
          kast kornet opp i hauger,
          slå det med bann og ødelegg det,
          la ingenting bli igjen!
          
   
27 Hugg alle oksene deres med sverd,
          send dem til slakting.
          Ve dem! Deres dag er kommet,
          tiden da de kreves til regnskap.
          
   
28 Hør, de flykter
          og kommer seg bort fra Babel
          for å fortelle i Sion
          at Herren vår Gud har tatt hevn,
          hevn for sitt tempel.
          
   
29 Kall bueskytterne sammen mot Babel,
          alle som kan spenne en bue.
          Omring byen fra alle kanter,
          la ingen slippe unna!
          La Babel få igjen for sine gjerninger,
          gjør mot henne som hun selv har gjort.
          For hun har handlet i overmot mot Herren,
          mot Israels Hellige.
          
   
30 Derfor skal hennes unge menn
          falle på torgene,
          alle krigerne hennes skal omkomme den dagen,
          sier Herren.
          
   
31 Jeg kommer over deg, du overmodige,
          sier Herren, hærskarenes Gud.
          For nå er dagen kommet for deg,
          tiden da jeg krever deg til regnskap.
          
   
32 Den overmodige skal snuble og falle,
          og ingen skal reise ham opp.
          Jeg setter ild på byene hans,
          og den skal fortære alt omkring.
          
   
33 Så sier Herren over hærskarene:
          Israelittene er undertrykt,
          judeerne også.
          Alle som førte dem i fangenskap,
          holder dem fast,
          de nekter å slippe dem fri.
          
   
34 Men han som løser dem ut, er sterk,
           Herren over hærskarene er hans navn.
          Han skal føre saken deres
          og gi jorden ro,
          men uroe dem
          som bor i Babel.
          
   
35 Sverd mot kaldeerne! sier Herren.
          Sverd mot dem som bor i Babel,
          mot hennes stormenn og vismenn!
          
   
36 Sverd mot orakelprestene!
          De er tåpelige.
          Sverd mot krigerne!
          De skal bli slått av skrekk.
          
   
37 Sverd mot hester og vogner,
          mot alt blandingsfolket der!
          De blir som kvinner.
          Sverd mot skattkamrene!
          De blir plyndret.
          
   
38 Tørke mot vannet!
          Det tørker bort.
          For dette er gudebildenes land.
          De blir gale av skrekkbildene sine.
          
   
39 Derfor:
          Ørkendyr og hyener skal slå seg ned,
          og strutser skal holde til der.
          Aldri skal byen bygges mer,
          fra slekt til slekt skal ingen bo der.
          
   
40 Det skal gå som da Gud ødela
          Sodoma og Gomorra og nabobyene,
          sier Herren.
          Ingen skal bo der,
          ikke et menneske slå seg ned.
          
   
41 Se, det kommer et folk fra nord,
          et stort folkeslag og mange konger
          bryter opp fra jordens ytterste ende.
          
   
42 De har bue og sabel i hånden,
          de er grusomme og viser ingen nåde.
          Larmen drønner som havet.
          På hester kommer de ridende,
          rustet til krig mot deg, datter Babel.
          
   
43 Da kongen av Babel hørte ryktet om dem,
          ble hendene hans slappe.
          Trengsel grep ham,
          rier som hos en fødende kvinne.
          
   
44 Se, lik løven som kommer opp
          fra den tette Jordan-skogen
          til sletten som alltid er grønn,
          slik skal jeg på et øyeblikk
          jage dem bort fra landet.
          Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det?
          For hvem er som jeg?
          Hvem kan stevne meg?
          Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
          
   
45 Derfor, hør hvilken beslutning
           Herren har fattet om Babel,
          hvilken plan han har lagt
          mot kaldeernes land.
          Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort,
          og beitemarkene deres skal bli øde.
          
   
46 Ropet «Babel er tatt!»
          får jorden til å skjelve,
          og skriket skal høres blant folkeslagene.
Note: Bel, Marduk: babylonske gudenavn. Bel, som svarer til hebr. Baal, «herre», ble brukt som navn på Babels hovedgud Marduk.
Note: Meratajim-landet, Pekod: ordspill som viser til landområder i Babel. Meratajim betyr «dobbelt opprør», og Pekod betyr «straff». slå … med bann: ▶bann.
Note: Tørke: På hebr. er dette ordet svært likt ordet «sverd» i v. 35ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. juni 2021

Dagens Bibelord

Markus 10,17–22

Les i nettbibelen

17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! ... Vis hele teksten

17Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» 20Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.