Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Filisterne
47Herrens ord som kom til profeten Jeremia om filisterne før farao slo Gaza:
          
   
 2 Så sier Herren:
          Se, vannet stiger fra nord
          og blir til en flommende elv,
          den oversvømmer landet og alt som fyller det,
          byene og dem som bor der.
          Menneskene skriker,
          alle som bor i landet, jamrer.
          
   
 3 For de hører hovslag fra sterke hester,
          vogner som ramler og hjul som dundrer.
          Fedre ser seg ikke om etter barna,
          hendene er slappe.
          
   
 4 For nå er dagen kommet
          da alle filistere skal ødelegges,
          da alle i Tyros og Sidon
          som slapp unna og kunne hjelpe,
          skal utryddes.
          For Herren ødelegger filisterne,
          de som er igjen fra Kaftor-kysten.
          
   
 5 Gaza er raket snau,
          Asjkalon er brakt til taushet.
          Du som er igjen i dalen,
          hvor lenge vil du rispe deg opp?
          
   
 6 Å, du Herrens sverd,
          hvor lenge skal det vare
          før du faller til ro?
          Trekk deg tilbake i sliren,
          hvil og vær stille!
          
   
 7 Hvordan kan det falle til ro
          når Herren har kalt det ut?
          Han har beordret det til Asjkalon og til kysten.
Jer 47,1 viser til Jes 14,29ff+, Am 1,6ff, Sef 2,4ff, Sak 9,5ff
Note : farao: kanskje farao Hofra. >37,5. Han vant over de fønikiske byene Tyros og Sidon (v. 4), som var i forbund med filisterbyene.
Note : rispe deg opp: >5,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

12. april 2021

Dagens Bibelord

1. Peter 5,1–4

Les i nettbibelen

1De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: ... Vis hele teksten

1De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: 2Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. 3Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. 4Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.