Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Det ødelagte beltet
13Dette sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!»  2 Så kjøpte jeg et belte, som Herren hadde sagt, og spente det om livet.
   
 3 Da kom Herrens ord til meg for annen gang:  4 «Ta beltet du kjøpte, det du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat! Der skal du gjemme det i en bergsprekk.»  5 Så gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
   
 6 Lang tid etter sa Herren til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg befalte deg å gjemme der!»  7 Jeg gikk til Eufrat, gravde opp beltet og tok det bort fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt. Det dugde ikke til noe.
   
 8 Da kom Herrens ord til meg:  9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas og Jerusalems store overmot. 10 Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. 11 For slik beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.
De knuste vinkrukkene
12 Du skal si dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. De kommer til å si til deg: «Tror du ikke vi vet at hver krukke skal fylles med vin!» 13 Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle som bor i dette landet, både kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle som bor i Jerusalem, og de blir fulle. 14 Jeg skal knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg viser ikke medfølelse, skåner ikke og er ikke barmhjertig; jeg skal ødelegge dem.
Vær ikke hovmodige
    15 Hør og lytt, vær ikke hovmodige!
          For Herren taler.
          
   
16 Gi ære til Herren, deres Gud,
          før han gjør det mørkt,
          før dere snubler og faller
          på fjellene i skumringen.
          Dere håper på lys,
          men han gjør det til dødsskygge
          og tykk tåke.
          
   
17 Men vil dere ikke høre på dette,
          må min sjel gråte i det skjulte
          over hovmodet deres,
          gråte og gråte, tårene strømmer fra øyet,
          for Herrens flokk blir ført i fangenskap.
          
   
18 Si til kongen og kongens mor:
          Sett dere lenger nede!
          For den praktfulle kronen
          er falt av hodet på dere.
          
   
19 Byene i Negev er stengt,
          det er ingen som åpner.
          Hele Juda er ført i eksil,
          bortført til siste mann.

Jerusalems skam
    20 Løft blikket og se
          dem som kommer fra nord!
          Hvor er flokken du fikk,
          de praktfulle sauene dine?
          
   
21 Hva vil du si
          når betrodde menn som du selv har lært opp,
          blir satt til befalingsmenn over deg?
          Da blir du grepet av rier
          som en fødende kvinne.
          
   
22 Du sier i ditt hjerte:
          «Hvorfor skal dette hende meg?»
          På grunn av din store skyld
          ble kjolekanten løftet opp
          og lemmene utsatt for vold.
          
   
23 Kan en fra Kusj skifte sin hud
          eller en leopard sine flekker?
          Da kunne også dere gjøre godt,
          dere som er opplært til å gjøre ondt.
          
   
24 Jeg skal spre dem lik halmstrå
          som fyker av sted med ørkenvinden.
          
   
25 Det blir din lodd,
          den delen jeg måler opp for deg,
          sier Herren,
          fordi du glemte meg
          og satte din lit til løgn.
          
   
26 Jeg skal selv løfte kjolekanten
          opp over ansiktet på deg
          så din skam blir synlig,
          
   
27 ditt ekteskapsbrudd, din vrinsking
          og ditt skamløse horeliv.
          Jeg så det motbydelige du drev med
          på haugene og ute på marken.
          Ve deg, Jerusalem, du som ikke renser deg!
          Hvor lenge skal dette vare?
Forrige kapittelNeste kapittel

23. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ... Vis hele teksten

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud. 14Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 15«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 17Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.