Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Jeg holder fast på min rettferd
27Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
          
   
 2 Så sant Gud lever, han som nekter meg retten,
          Den veldige, han som gjør meg bitter:
          
   
 3 Så lenge det er livsånde i meg,
          pust fra Gud i min nese,
          
   
 4 skal mine lepper ikke tale urett
          og tungen ikke bære fram svik.
          
   
 5 Fri meg fra å gi dere rett!
          Jeg er uskyldig, det står jeg ved til jeg dør.
          
   
 6 Jeg holder fast på min rettferd og slipper ikke.
          Hjertet fordømmer ingen av mine dager.
          
   
 7 La min fiende stå som skyldig,
          min motstander som urettferdig!
          
   
 8 Hvilket håp har den ugudelige av det han har vunnet,
          når Gud gjør ende på hans liv?
          
   
 9 Hører Gud hans klagerop
          når trengsler kommer over ham?
          
   
10 Har han sin glede i Den veldige?
          Roper han sent og tidlig på Gud?
          
   
11 Jeg vil lære dere om Guds hånd
          og ikke skjule hva Den veldige har tenkt.
          
   
12 Dere har jo sett det, alle sammen,
          så hvorfor dette tomme snakket?
          
   
13 Slik er den delen en lovløs får av Gud,
          arven som voldsmannen får fra Den veldige:
          
   
14 Har han mange barn, faller de for sverd,
          etterkommerne får ikke mette seg med brød.
          
   
15 De som overlever, går i død og grav,
          og ingen enke holder sørgehøytid.
          
   
16 Han dynger opp sølv som støv
          og samler seg klær som leire;
          
   
17 han samler, men rettferdige kler seg,
          uskyldige deler sølvet.
          
   
18 Det huset han bygger, er som en møll,
          som løvhytten vaktmannen lager.
          
   
19 Han legger seg rik, men det varer ikke:
          Han slår øynene opp, og alt er borte.
          
   
20 Redsler når ham igjen som vannmasser,
          om natten fører stormen ham vekk.
          
   
21 Østavinden løfter ham og fører ham bort,
          feier ham av sted,
          
   
22 kaster seg over ham uten skånsel,
          den er så voldsom at han må rømme.
          
   
23 Vinden slår hendene sammen
          og plystrer ham hånlig bort fra hans sted.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»