Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Job
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herren: Spenn beltet om deg 38Da svarte Herren Job ut av stormen og sa: 2 Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord? 3 Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare: 4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det! 5 Hvem har fastsatt jordens mål – det vet du vel? Hvem trakk målesnoren over den? 6 Hvor ble jordens pilarer slått ned, og hvem la hjørnesteinen 7 mens alle morgenstjerner jublet og alle gudesønner ropte av fryd? 8 Hvem stengte for havet med porter da det fosset fram fra morslivet, 9 da jeg kledde havet med skyer og svøpte det i skodde, 10 da jeg satte grense for det, stengte med slå for porten? 11 Jeg sa: «Hit kommer du, men ikke lenger. Her brytes dine stolte bølger.» 12 Har du noen gang kalt morgenen fram eller vist morgenrøden dens sted 13 så den kan ta tak i jordens ender og riste de lovløse bort? 14 Da omformes jorden som leire under et stempel, alt trer fram som i ny drakt. 15 De urettferdige mister det lyset de hadde. Armen de løftet, blir knust. 16 Har du nådd fram til havets kilder? Har du gått rundt på urdypets bunn? 17 Har dødens porter vist seg for deg, har du sett dødsskyggens dører? 18 Forstår du viddene på jorden? Si fra hvis du kjenner alt dette. 19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor holder mørket til? 20 Du kan bringe mørket til landet der det bor, om du kjenner stiene dit! 21 Du vet det, for du var vel født den gangen! Ja, dine dagers tall er stort. 22 Har du nådd fram dit snøen har sitt kammer, og sett lageret med hagl 23 som jeg sparer til trengselstider, til dagen med kamp og krig? 24 Hvor går veien dit lyset deler seg og østavinden blåser ut over jorden? 25 Hvem laget løp for styrtregnet, vei for torden og brak, 26 så det regnet over land der ingen bor, i ørkenen hvor det ikke er mennesker? 27 Regnet mettet det øde landet så gresset grodde grønt. 28 Har regnet noen far? Hvem har avlet duggdråpene? 29 Hvilket morsliv kommer isen fra? Hvem har født rimet som faller fra himmelen? 30 Vannet kler seg ut som stein, dypets overflate dekkes av is. 31 Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker? 32 Fører du stjernebildene fram i rett tid, leder du Store bjørn og de små bjørnene? 33 Kjenner du himmelens lover? Bestemmer du stjernehimmelens makt over jorden? 34 Kan du løfte din stemme til skyene slik at vannet flommer ned over deg? 35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted og sier til deg: «Her er vi»? 36 Hvem gir visdom til ibisfuglen og forstand til hanen? 37 Hvem er så vis at han kan telle skyene? Hvem heller vann fra himmelens krukker 38 når støvet størkner som malm og jordklumpene klistrer seg sammen? |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mai 2023
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. ... Vis hele teksten
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» 4Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» 6Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.» 8Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. ... Vis hele teksten
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. 3Dei ropa til kvarandre: «Heilag, heilag, heilag er Herren Sebaot. Heile jorda er full av hans herlegdom.» 4Røysta som ropa, fekk boltane i dørtersklane til å rista, og huset vart fylt av røyk. 5Då sa eg: «Ve meg! Det er ute med meg. For eg er ein mann med ureine lepper, og eg bur i eit folk med ureine lepper, og auga mine har sett kongen, Herren over hærskarane.» 6Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa hadde han ei glo som han hadde teke med ei tong frå altaret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Sjå, denne har rørt ved leppene dine. Di skuld er borte, og di synd er sona.» 8Då høyrde eg Herrens røyst. Han sa: «Kven skal eg senda, og kven vil gå for oss?»Eg sa: «Eg! Send meg!»
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. ... Vis hele teksten
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. 3Sii čurvo guhtet guimmiidasaset: “Bassi, bassi, bassi lea Hearrá Sebaot, Oppa eatnama dievva lea su hearvásvuohta.” 4Čuorvvas bijai uvssa lasáid doarggistit, ja tempela devddii suovva. 5Mun celken: “Vuoi mu, mun duššan! Mus leat buhtismeahttun baksamat, ja mun ásan álbmoga gaskkas mas leat buhtismeahttun baksamat, ja dál mu čalmmit leat oaidnán Gonagasa, Hearrá, Almmiveagaid Ipmila.” 6Dalle okta serafain girddii mu lusa, ja su gieđas lei buolli čađđa maid son lei váldán áltáris basttaiguin. 7Dainna son guoskkahii mu njálmmi ja celkkii: “Go dát guoská du baksamiidda, de du suddovealgi váldojuvvo eret, ja du suddu soabahuvvo.” 8Ja mun gullen Hearrá jiena. Son celkkii: “Gean mun vuolggahan, gii vuolgá min áirrasin?” Mun vástidin: “Dás mun lean, vuolggat mu!”