Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Hva har jeg i vente?
17Min livskraft er brutt, mine dager tar ende,
          bare graven gjenstår.
          
   
 2 Spottere omgir meg,
          øyet må dvele ved deres motstand.
          
   
 3 Ta vare på mitt pant hos deg!
          Hvem ellers skulle gi meg håndslag?
          
   
 4 Du har stengt deres hjerte for innsikt
          og lar dem oppnå lite ære.
          
   
 5 En mann forteller venner om delingen av arven
          mens øynene til barna slukner.
          
   
 6 Han har gjort meg til et ordtak for folk,
          til en som de spytter i ansiktet.
          
   
 7 Mine øyne er sløvet av sorg,
          og lemmene er som en skygge.
          
   
 8 De rettskafne grøsser av slikt,
          den skyldfrie er opprørt over den ugudelige.
          
   
 9 Den rettferdige holder fast på sin vei,
          for rene hender gir større styrke.
          
   
10 Men kom bare hit, alle sammen!
          Jeg finner ingen som er vis blant dere.
          
   
11 Mine dager tar slutt,
          mine planer ligger knust,
          ja, mine innerste lengsler.
          
   
12 De gjør natten til dag,
          sier lyset er nær selv om det er mørkt.
          
   
13 Hva har jeg å håpe på?
          Dødsriket er min bolig,
          i mørket rer jeg min seng.
          
   
14 Jeg roper til graven: «Du er min far!»
          og til krypet i jorden: «Min mor og søster!»
          
   
15 Hvor er mitt håp?
          Hvem kan vel få øye på det?
          
   
16 Går også håpet til dødsriket?
          Stiger vi sammen ned i støvet?
Forrige kapittelNeste kapittel

05. desember 2021

Dagens bibelord

Johannes 16,21–24

Les i nettbibelen

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. ... Vis hele teksten

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. 22På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjartet dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk. 23Den dagen skal de ikkje spørja meg om noko. Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Bed de Far om noko, skal han gje dykk det i mitt namn. 24Til no har de ikkje bede om noko i mitt namn. Be, så skal de få, slik at gleda dykkar kan vera fullkomen.