Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hør på meg
33Men hør på det jeg sier, Job,
          lytt til ordene mine.
          
   
 2 Se, jeg åpner gapet,
          tungen taler i munnen.
          
   
 3 Jeg taler av et oppriktig hjerte.
          Leppene snakker klart om det jeg vet.
          
   
 4 Ånden fra Gud har laget meg,
          Den veldiges pust gir meg liv.
          
   
 5 Svar meg om du kan!
          Tre fram og gjør rede for deg!
          
   
 6 Se, for Gud er vi like,
          også jeg er formet av leire.
          
   
 7 Redsel for meg skal ikke skremme deg,
          hånden min skal ikke tynge deg.
          
   
 8 Du sa så jeg hørte det
          – klart sto ordene for meg:
          
   
 9 «Jeg er ren og uten synd,
          plettfri er jeg, fri for skyld.
          
   
10 Men Gud har klagemål mot meg
          og holder meg for sin fiende.
          
   
11 Han setter mine føtter i blokken
          og vokter på alle mine stier.»
          
   
12 Jeg svarer: «Der har du ikke rett!
          For Gud er større enn mennesker.»
          
   
13 Hvorfor anklager du ham
          for ikke å svare på menneskers ord?
          
   
14 Gud taler én gang, så én gang til,
          men folk merker det ikke.
          
   
15 I en drøm, et syn om natten,
          når folk er falt i dyp søvn
          eller slumrer i sin seng,
          
   
16 åpner han deres ører
          og forsegler dem med formaning,
          
   
17 så mennesker skal slutte med det de gjør,
          og mannens hovmod bli borte.
          
   
18 Gud vil redde ham fra å gå i graven,
          berge hans liv fra sverdet.
          
   
19 Mannen tuktes med smerter på sitt leie,
          med en stadig kamp i knoklene.
          
   
20 Mat byr ham imot,
          han orker ikke lekre retter.
          
   
21 Kjøttet tæres bort så en ikke ser det.
          Knoklene, som en før ikke så, ligger bare.
          
   
22 Hans liv går mot graven,
          han nærmer seg dem som dreper.
          
   
23 Er det da en engel hos ham,
          en talsmann blant tusen,
          som kan fortelle mennesket hva som er rett,
          
   
24 så er han nådig og sier:
          «Fri ham fra å gå i graven!
          Jeg har fått løsepenger.»
          
   
25 Så blir kroppen sterkere enn da han var ung,
          han får ungdommens dager tilbake.
          
   
26 Han ber til Gud, som gleder seg over ham,
          med fryd ser han Guds ansikt,
          han som lar mennesket få igjen sin rettferd.
          
   
27 Han ser på mennesker og sier:
          «Jeg syndet, jeg krenket retten,
          men han gjengjeldte det ikke.
          
   
28 Han fridde meg fra å gå i graven.
          Jeg lever og ser lyset.»
          
   
29 Se, alt dette gjør Gud for mennesket,
          både to og tre ganger.
          
   
30 Han fører det opp av graven
          til strålende lys hos de levende.
          
   
31 Hør etter, Job, og lytt til meg!
          Vær stille, så jeg kan få tale!
          
   
32 Har du noe å si, så svar meg!
          Tal, jeg gir deg gjerne rett.
          
   
33 Men har du ingen svar, så lytt!
          Vær stille, så skal jeg lære deg visdom.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

17. mai 2022

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» ... Vis hele teksten

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»