Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Neste kapittel

JOBS LYKKE OG ULYKKE (Kap. 1–2)
Job og familien hans
1    Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt.  2 Han fikk sju sønner og tre døtre.  3 Han hadde en buskap på sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. Mange tjenere hadde han også. Denne mannen var den største blant folkene i øst.
   
 4 Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem.  5 Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.
Den første prøven
 6 Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for Herren. Blant dem var også Anklageren.  7 Herren sa til ham: «Hvor kommer du fra?» og han svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.»  8 Herren sa: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt.»  9 Men Anklageren svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10 Har du ikke på alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. 11 Men rekk bare hånden ut og rør ved alt som er hans, så får vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.» 12 Da sa Herren til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt, men ham selv får du ikke legge hånd på!» Så gikk Anklageren bort fra Herren.
   
13 En dag satt Jobs sønner og døtre og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. 14 Da kom en budbringer til Job og sa: «Mens oksene gikk for plogen og eselhoppene beitet like ved, 15 overfalt sabeerne oss og tok dyrene. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 16 Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «En Guds ild falt fra himmelen. Den traff sauene og tjenerne og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 17 Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: «Kaldeerne kom, delte seg i tre flokker, kastet seg over kamelene og tok dem. Tjenerne hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.» 18 Mens han ennå talte, kom enda en og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren. 19 Med ett kom en sterk vind fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge, og de døde. Jeg var den eneste som slapp unna og kan fortelle deg det.»
   
20 Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba.
          
   
21 Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv.
          Naken vender jeg tilbake.
           Herren ga, Herren tok,
          velsignet være Herrens navn!»
22 Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.
Job 1,1 viser til 1 Mos 6,9, 1 Kong 9,4, Sal 25,21, Esek 14,14, Luk 1,6
Note: Us: ukjent landområde som i Klag 4,21 forbindes med Edom.
Note: folkene i øst: samlenavn på folkeslag i landene mellom Kanaan og Mesopotamia. Jf. Dom 6,3; 1 Kong 4,30; Esek 25,4.
Job 1,5 viser til 1 Sam 16,5
Note: brennoffer: offer for å gjøre soning og for å være til glede for Herren. Jf. 3 Mos 1.
Job 1,6 viser til Job 2,1
Note: gudesønnene: himmelske vesener i Guds nærhet. Jf. 38,7; Sal 29,1; 89,7. Anklageren: Det hebr. ordet, satan, er i Jobs bok en tittel, ikke et egennavn. I noen andre tekster er det navnet på Guds motstander. ▶djevelen. Jf. 1 Krøn 21,1; Matt 4,10.
Note: sabeerne: antakelig et handelsfolk fra Saba i Sør-Arabia. Jf. 1 Kong 10,1f.
Job 1,16 viser til 4 Mos 11,1-3, 5 Mos 4,24
Note: Guds ild: kan sikte til et lyn. Jf. 2 Kong 1,10ff.
Note: Kaldeerne: betegner vanligvis folket i Babel. Jf. 2 Kong 25,4f; Esra 5,12.
Neste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»