Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Mine brødre svikter
6Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Å, om min uro kunne veies
          og legges i vektskålen med min sorg!
          
   
 3 For nå er de tyngre enn havets sand;
          derfor taler jeg uten å tenke.
          
   
 4 Piler fra Den veldige sitter i kroppen,
          giften tar min kraft;
          redsler fra Gud samler seg mot meg.
          
   
 5 Skriker vel et villesel som gresser,
          rauter en okse når den har fôr?
          
   
 6 Hvem spiser smakløs mat uten salt?
          Er det noen smak på stokkrosens saft?
          
   
 7 Det byr meg imot å røre ved slikt,
          det er som å spise bedervet mat.
          
   
 8 Om bare min bønn ble hørt,
          om Gud ville innfri mitt håp!
          
   
 9 Om han bare ville knuse meg,
          løfte sin hånd og gjøre ende på meg!
          
   
10 Da får jeg tross alt en trøst
          når jeg vrir meg i nådeløs pine:
          Så hadde jeg ikke fornektet Den helliges tale.
          
   
11 Hvilke krefter har vel jeg til å holde ut?
          Finnes et mål jeg kan strekke meg mot?
          
   
12 Er jeg sterk som stein,
          er kroppen min av bronse?
          
   
13 Nei, jeg er fullstendig hjelpeløs,
          jeg finner ingen utvei.
          
   
14 Den som ikke viser godvilje mot sin neste,
          har oppgitt sin frykt for Den veldige.
          
   
15 Og mine brødre sviktet som en bekk,
          et bekkefar der vannet blir borte.
          
   
16 Den var dekket av tykk is,
          skjult under snøen.
          
   
17 I tørketiden stilner den,
          i varmen tørker den inn.
          
   
18 Strømmen mister sin retning;
          vannet renner ut i sanden og blir borte.
          
   
19 Karavaner fra Tema speidet etter vann,
          de reisende fra Saba satte sitt håp til det.
          
   
20 De stolte på det, men ble til skamme.
          Da de kom fram, ble de skuffet.
          
   
21 Nå er dere blitt en slik bekk!
          Dere ser det grufulle og blir redde.
          
   
22 Har vel jeg noen gang sagt: «Gi meg noe!
          Bruk deres rikdom til å kjøpe meg fri!
          
   
23 Redd meg fra fienden,
          fri meg fra voldsmenns hånd!»
          
   
24 Rettled meg, så skal jeg tie.
          Vis meg hvor jeg har feilet!
          
   
25 Kan oppriktige ord såre?
          Men hvordan er det dere taler til rette?
          
   
26 Vil dere irettesette meg for min tale?
          Ord fra en fortvilet spres for vinden.
          
   
27 Ville dere kaste lodd om foreldreløse
          og kjøpslå om en venn?
          
   
28 Løft nå hodet og se på meg!
          For jeg lyver dere ikke rett opp i ansiktet.
          
   
29 Tenk dere om! Gjør ikke urett!
          Vend om; jeg er ennå rettferdig!
          
   
30 Finnes det urett på min tunge?
          Kjenner jeg ikke smaken av sorg?
Forrige kapittelNeste kapittel

09. mai 2021

Dagens Bibelord

Matteus 7,7–12

Les i nettbibelen

7Be, så skal de få. Leit, så skal de finna. Bank på, så skal det latast opp for dykk. 8For kvar den som bed, han får; og den som leitar, han finn, og den som bankar på, skal det latast opp for. 9Eller kven av dykk gjev son sin ein stein når han bed om brød, ... Vis hele teksten

7Be, så skal de få. Leit, så skal de finna. Bank på, så skal det latast opp for dykk. 8For kvar den som bed, han får; og den som leitar, han finn, og den som bankar på, skal det latast opp for. 9Eller kven av dykk gjev son sin ein stein når han bed om brød, 10eller ein orm når han bed om fisk? 11Når då de som er vonde, veit å gje borna dykkar gode gåver, kor mykje meir skal ikkje då Far dykkar i himmelen gje gode gåver til dei som bed han! 12Alt de vil at andre skal gjera mot dykk, skal de òg gjera mot dei. For det er dette lova og profetane seier.