Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel
3Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.
FØRSTE TALERUNDE (Kap. 3–28)
Job: Bort med den dagen
 2     Job tok til orde og sa:
          
   
 3 Bort med den dagen jeg ble født,
          den natten det ble sagt: «En gutt er unnfanget.»
          
   
 4 Den dagen – la den bli mørke,
          så Gud i det høye ikke spør etter den
          og dagslys aldri faller på den!
          
   
 5 La mørke og dødsskygge få den,
          la skyer hvile over den
          og formørkelse skremme den!
          
   
 6 Den natten – la mørke skygger ta den
          så den ikke regnes med blant årets dager
          og ikke kommer med når måneder telles.
          
   
 7 Ja, må den natten bli ufruktbar
          og gledesrop ikke lyde.
          
   
 8 La den forbannes av dem
          som maner fram ulykkesdager,
          de som kan vekke Leviatan.
          
   
 9 La nattens morgenstjerner slukne,
          la den vente på lys som ikke kommer,
          la den aldri se morgenrødens første blikk!
          
   
10 For den stengte ikke morslivets dører for meg
          og skjulte ikke lidelsen for mine øyne.
          
   
11 Hvorfor døde jeg ikke da jeg ble født,
          utåndet da jeg kom fra mors liv?
          
   
12 Hvorfor tok de meg på fanget,
          la meg til brystet for å die?
          
   
13 Nå kunne jeg ligget i ro,
          sovnet og så fått hvile
          
   
14 med konger og rådgivere på jorden,
          de som bygde der det nå er ruiner,
          
   
15 eller med stormenn som hadde gull
          og fylte sine hus med sølv.
          
   
16 Da hadde jeg ikke vært til,
          lik et foster som dør i det skjulte,
          lik et spedbarn som aldri så dagens lys.
          
   
17 I graven har de urettferdige rast fra seg,
          der hviler de som har tømt sine krefter.
          
   
18 Fanger har fred,
          de hører ikke vokterens rop.
          
   
19 Der er både små og store,
          der er tjeneren fri fra sin herre.
          
   
20 Hvorfor gir dagen lys til de lidende
          og liv til de ulykkelige,
          
   
21 til dem som venter forgjeves på døden
          og søker den mer enn skjulte skatter,
          
   
22 til dem som glade ville ha jublet
          og frydet seg om de fant en grav,
          
   
23 til en mann som ikke finner vei
          fordi Gud stenger for ham?
          
   
24 Mine sukk er blitt mitt brød,
          klageropene mine strømmer som vann.
          
   
25 Det jeg frykter mest, har rammet meg.
          Det jeg gruer for, kommer nå.
          
   
26 Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile,
          så opprørt er jeg.
Job 3,8 viser til Jes 27,1
Note: Leviatan: stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. 40,20ff; 41,1ff; Sal 74,14; Jes 27,1. Her skildret med trekk fra krokodillen. ▶havet.
Job 3,14 viser til Jes 14,9ff
Job 3,21 viser til Åp 9,6
Job 3,23 viser til Job 19,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.