Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
142En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn. 2 Jeg roper høyt til Herren. Jeg ber til Herren om nåde. 3 Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød. 4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer. 5 Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om meg. 6 Herre, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 7 Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke. 8 Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
7Når de bed, skal de ikkje ramsa opp ord som heidningane; for dei trur dei blir bønhøyrde berre dei bruker mange ord. 8Gjer ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, før de bed han om det. 9Slik skal de be: Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. ... Vis hele teksten
7Når de bed, skal de ikkje ramsa opp ord som heidningane; for dei trur dei blir bønhøyrde berre dei bruker mange ord. 8Gjer ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, før de bed han om det. 9Slik skal de be: Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. 10Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. 11Gjev oss i dag vårt daglege brød, 12og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. 13Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. *For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen.•