Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 90
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel

FJERDE BOK (Salme 90–106) 90
    En bønn av gudsmannen Moses.
        
          Herre, du har vært en bolig for oss
          i slekt etter slekt.
          
   
 2 Før fjellene ble født,
          før jorden og verden ble til,
          fra evighet til evighet er du, Gud.
          
   
 3 Du lar mennesket bli til støv igjen
          og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
          
   
 4 For tusen år er i dine øyne
          som dagen i går da den fór forbi,
          eller som en nattevakt.
          
   
 5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.
          De er lik gress som svinner bort.
          
   
 6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.
          Om kvelden visner det og tørker inn.
          
   
 7 Vi går til grunne ved din vrede,
          redsel griper oss ved din harme.
          
   
 8 Du setter våre synder foran deg,
          det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt.
          
   
 9 Alle våre dager farer forbi,
          ved din harme går vi til grunne,
          våre år er som et sukk.
          
   
10 Vår levetid er sytti år,
          åtti når det er styrke til det.
          De beste årene er fulle av strev og urett.
          De går fort, og vi flyr av sted.
          
   
11 Hvem kjenner styrken i din vrede?
          Din harme gir grunn til å frykte deg.
          
   
12 Lær oss å telle våre dager
          så vi kan få visdom i hjertet!
          
   
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge?
          Ha medynk med dine tjenere!
          
   
14 Mett oss med din godhet om morgenen
          så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
          
   
15 Gled oss like lenge som du har kuet oss,
          like mange år som vi har lidd vondt.
          
   
16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere,
          din herlighet for deres barn!
          
   
17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss!
          La våre henders verk lykkes for oss,
          ja, våre henders verk, la det lykkes!
Sal 90,1 viser til 5 Mos 33,27, Sal 91,9
Note : Fjerde bok: Salmenes bok er i =masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150.
Sal 90,5 viser til Sal 39,6+
Sal 90,10 viser til Job 9,25f
Sal 90,13 viser til Sal 6,4+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»