Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
68Til korlederen. Av David. En salme. En sang. 2 Gud skal reise seg, hans fiender bli spredt, de som hater ham, skal flykte for ham. 3 Slik røyk driver bort, skal du drive dem bort. Slik voks må smelte for ilden, går de urettferdige til grunne for Gud. 4 Men de rettferdige skal glede seg, fryde seg for Guds ansikt og juble av glede. 5 Syng for Gud! Lovsyng hans navn! Rydd vei for ham som rir gjennom ødemark! Herren er hans navn. Juble for ham! 6 Gud i sin hellige bolig er farløses far og enkers forsvarer. 7 Gud lar ensomme finne et hjem, han fører fanger ut til lykke og trivsel, men opprørere må bo i et øde og avsvidd land. 8 Gud, da du dro ut foran folket ditt, da du skred fram gjennom ørkenen, 9 da skalv jorden, og det dryppet fra himmelen for Gud, Sinais Gud, Israels Gud. 10 Du lot regnet strømme, Gud, ditt utpinte land ga du styrke. 11 Der fikk flokken din slå seg ned. Gud, du sørget for de hjelpeløse i din godhet. 12 Herren sender ut et ord, stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud: 13 «Hærenes konger flykter, de flykter! Kvinnene hjemme deler bytte. 14 Selv til dere som lå blant sauene, er det duevinger dekket med sølv, vingefjær av grønt gull. 15 Da Den veldige spredte kongene, falt det snø på Salmon-fjellet.» 16 Basan-fjellet er et gudefjell, Basan-fjellet med høye tinder. 17 Høye tinder, hvorfor ser dere skjevt til fjellet som Gud ville ha til bolig, der Herren vil bo for alltid? 18 Guds vogner er ti tusen ganger tusen, Herren er blant dem, hellig som på Sinai. 19 Du steg opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant mennesker, også opprørere, så du kunne bo der, Herre og Gud. 20 Velsignet er Herren dag etter dag! Gud er vår redning, han bærer oss. 21 Vår Gud er en Gud som frelser, hos Gud Herren er det utgang fra døden. 22 Men Gud knuser hodet på sine fiender, den hårete skallen på dem som stadig lever i skyld. 23 Herren sier: «Jeg fører deg tilbake fra Basan, jeg fører deg tilbake fra havets dyp, 24 så foten din kan vasse i blod og tungen til hundene dine få sin del av fienden.» 25 Folk har sett ditt festtog, Gud, min Guds og konges festtog i hans helligdom. 26 Sangere går foran, bak går de som spiller harpe, i midten unge jenter som slår på tromme. 27 Lovpris Gud, kor mot kor, lov Herren, dere som er av Israels kilde! 28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas høvdinger i flokk og høvdingene i Sebulon og Naftali. 29 Gud, vis din styrke, vis deg sterk, Gud, slik vi før har sett. 30 Fordi ditt tempel rager over Jerusalem, kommer konger til deg med gaver. 31 Du skal true villdyret i sivet, flokken av okser og folkenes kalver! Tråkk ned dem som trakter etter sølv, spre folk som ønsker strid! 32 De skal komme med bronse fra Egypt, i hast strekker Kusj hendene mot Gud. 33 Syng for Gud, dere kongeriker på jorden, syng og spill for Herren, 34 for ham som rir på himmelen, den eldgamle himmelen. Hør, han løfter sin røst, en mektig røst! 35 Gi Gud makt! Han har herrevelde over Israel, hans makt når til skyene. 36 Fra sin helligdom vekker Gud frykt. Israels Gud gir kraft og styrke til folket. Velsignet er Gud! Sal 68,2 viser til 4 Mos 10,35, Sal 92,10 Sal 68,8 viser til 2 Mos 13,21f Sal 68,9 viser til 2 Mos 19,20, 5 Mos 33,2 Sal 68,12 viser til 2 Mos 15,20f, Dom 5,12, 1 Sam 18,6f Note : Salmon-fjellet: «Svartfjellet», ikke det som er nevnt i Dom 9,48, nær Sikem, men sannsynligvis i Basan, nordøst for Gennesaretsjøen. Jf. v. 16. Sal 68,17 viser til Sal 48,3+, Sal 132,13 Sal 68,18 viser til 2 Kong 6,17 Sal 68,30 viser til Sal 72,10, Sal 96,8, Sal 102,16, Sal 138,4 Note : villdyret i sivet: kanskje Egypt. Sal 68,34 viser til 5 Mos 33,26, Sal 18,11, Sal 29,3ff |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»