Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
10Hvorfor, Herre, er du så langt borte,
          hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?
          
   
 2 I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs,
          men blir fanget av sine egne listige knep.
          
   
 3 Den lovløse skryter av sin grådighet,
          den griske forbanner, ja, forakter Herren.
          
   
 4 Den lovløse setter nesen i været.
          «Han krever meg ikke til regnskap!
          Det er ingen Gud», er alt han tenker.
          
   
 5 Likevel lykkes han alltid med det han gjør.
          Det du har bestemt, er for høyt og fjernt for ham.
          Han fnyser foraktelig av alle som står imot ham.
          
   
 6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle.
          Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg.»
          
   
 7 Hans munn er full av forbannelse, av svik og vold,
          under tungen skjuler han skade og urett.
          
   
 8 Han ligger i bakhold i landsbyene,
          i skjul dreper han den skyldfrie.
          Hans øyne speider etter den som er vergeløs.
          
   
 9 Han ligger på lur som en løve i krattet, der ingen ser ham,
          han ligger på lur for å gripe den som er hjelpeløs.
          Han griper den hjelpeløse og drar ham inn i sitt garn.
          
   
10 Han dukker seg ned, han krøker seg sammen,
          og den vergeløse faller for hans overmakt.
          
   
11 «Gud glemmer», sier han til seg selv.
          «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri.»
          
   
12 Reis deg, Herre!
          Gud, løft din hånd!
          Glem ikke den som er hjelpeløs!
          
   
13 Hvorfor skal den lovløse ringeakte Gud
          og si i sitt hjerte: «Du krever ikke til regnskap»?
          
   
14 Du ser både ulykke og sorg,
          du ser det og tar det i din hånd.
          Den vergeløse kan overgi seg til deg,
          for du er den farløses hjelper.
          
   
15 Bryt armen på den som er urettferdig og ond!
          Krev ham til regnskap for hans urett
          så den ikke må finnes mer.
          
   
16 Herren er konge til evig tid,
          fremmede folk skal utryddes av hans land.
          
   
17 Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre,
          du gir deres hjerte styrke, du vender øret til.
          
   
18 Du hjelper de farløse og undertrykte til deres rett.
          Mennesker skal ikke lenger drives fra landet i frykt.
Note: Salme 9 og 10 utgjorde oppr. én salme.
Sal 10,9 viser til Sal 7,3+
Sal 10,12 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.