Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Forrige kapittelNeste kapittel

Debora og Barak
4Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, nå som Ehud var død.  2 Herren ga dem i hendene på kanaaneerkongen Jabin, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim.  3 Israelittene ropte til Herren. For Jabin hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene med makt i tjue år.
   
 4 På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel.  5 Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister.
   
 6 Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon.  7 Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.»  8 Barak sa til henne: «Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.»  9 Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro Debora med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Så dro han av sted, og bak ham marsjerte ti tusen mann. Debora dro sammen med ham.
   
11 Kenitten Heber hadde skilt lag med de andre kenittene, som var etterkommere av Hobab, svogeren til Moses, og hadde slått opp teltene sine ved Elon-Saanannim, ved Kedesj.
   
12 Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet. 13 Han samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-dalen. 14 Da sa Debora til Barak: «Opp! For dette er dagen da Herren vil gi Sisera i dine hender. Herren går foran deg!» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
   
15 Da Barak gikk til angrep, slo Herren Sisera og alle stridsvognene hans og hele hæren hans med forvirring. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots, 16 mens Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele hæren til Sisera falt for sverdet. Ikke en eneste ble tilbake.
   
17 Sisera selv flyktet til fots, til teltet som Jael, kenitten Hebers kone, hadde. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers slekt. 18 Jael gikk ut og møtte Sisera. «Kom inn, herre, kom inn til meg», sa hun. «Vær ikke redd!» Han kom inn i teltet til henne, og hun dekket over ham med et teppe. 19 Han ba henne: «Gi meg litt vann å drikke, jeg er så tørst!» Hun åpnet en skinnflaske med melk, lot ham få drikke og dekket over ham igjen. 20 Så sa han til henne: «Stå i teltåpningen! Kommer det en og spør om det er noen her, skal du svare nei.»
   
21 Jael, Hebers kone, grep en teltplugg og tok en hammer i hånden. Så gikk hun stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen på ham så den gikk ned i jorden. Han hadde ligget utmattet og sovet, og slik døde han.
   
22 I det samme kom Barak, som forfulgte Sisera. Jael gikk ut og møtte ham. Hun sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter!» Han fulgte henne inn, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen.
   
23 Den dagen ydmyket Gud kanaaneerkongen Jabin foran israelittene. 24 Og israelittenes hånd lå tyngre og tyngre på kanaaneerkongen Jabin, helt til de gjorde ende på Jabin, kongen i Kanaan.
Dom 4,1 viser til Dom 2,11+
Dom 4,2 viser til Dom 2,14+
Dom 4,3 viser til Dom 1,19
Dom 4,11 viser til 4 Mos 10,29, 4 Mos 24,21f, Dom 1,16, Dom 4,17ff
Note: kenittene: Ifølge dette verset er kenittene slektninger av Moses.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.