Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Forrige kapittelNeste kapittel

Gideon som dommer i Israel
8Mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke inn da du dro ut i strid mot midjanittene?» Og de gikk kraftig i rette med ham.  2 Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke etterhøsten til Efraim mer verdt enn vinhøsten til Abieser?  3 Det var i deres hender Gud ga midjanitthøvdingene Oreb og Seeb. Har jeg maktet å gjøre som dere?» Da han sa dette, lot de vreden mot ham stilne av.
   
 4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre som var med ham. De var utmattet etter jakten.  5 Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi noen brød til krigsfolket som følger meg, for de er slitne. Jeg jakter på Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»  6 Men høvdingene i Sukkot svarte: «Har du fått klørne i Sebah og Salmunna allerede, siden vi skal gi hæren din brød?»  7 Da sa Gideon: «Fordi du sa det, skal jeg rive opp kjøttet deres med ville tornebusker og tistler når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd.»  8 Derfra dro han opp til Penuel og spurte om det samme. Men i Penuel svarte mennene ham på samme måte som mennene i Sukkot hadde gjort.  9 Da sa han til mennene i Penuel også: «Når jeg kommer velberget tilbake, skal jeg rive dette tårnet ned.»
   
10 Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av hæren til folkene fra øst. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt. 11 Gideon dro opp langs teltboernes vei øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren. 12 Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem og tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange. Han fikk hele hæren til å skjelve av skrekk.
   
13 Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom opp gjennom Heres-passet, 14 fikk han tak i en ung gutt, en av mennene i Sukkot, og spurte ham ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene i Sukkot og de eldste derfra, syttisju mann. 15 Da han kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du fått klørne i Sebah og Salmunna allerede, siden vi skal gi de trette mennene dine brød?» 16 Han grep de eldste i byen. Så tok han ville tornebusker og tistler og lærte mennene i Sukkot en lekse med dem. 17 Tårnet i Penuel rev han ned, og mennene i byen slo han i hjel.
   
18 Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet på deg. Begge så ut som kongssønner.» 19 Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor! Så sant Herren lever, hadde dere spart livet deres, skulle jeg ikke ha drept dere.» 20 Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han var redd, for han var bare en ung gutt ennå. 21 Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, slik er også styrken hans.» Så gikk Gideon fram og slo i hjel Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde rundt halsen.
   
22 Israelittene sa til Gideon: «Du skal herske over oss, både du og din sønn og sønnesønn, for du har berget oss ut av hendene på midjanittene.» 23 Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke herske over dere. Sønnen min skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.» 24 Så sa Gideon til dem: «Jeg har en bønn til dere: at hver av dere gir meg en ørering fra det han tok som bytte.» For midjanittene gikk med øreringer av gull; de var ismaelitter. 25 De svarte: «Dem gir vi gjerne.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet hver av dem en ring fra byttet sitt. 26 Da han veide gullringene han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sjekel gull, i tillegg til halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen. 27 Av gullet laget Gideon seg en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene der kom og drev hor med den, og den ble til en snare for Gideon og hans hus.
   
28 Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de løftet aldri hodet igjen. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
   
29 Så gikk Jerubbaal, sønn av Joasj, hjem til sitt eget hus og ble boende der. 30 Fra Gideon gikk det ut sytti sønner, for han hadde mange koner. 31 Også medhustruen han hadde i Sikem, fødte en sønn til ham, og han ga ham navnet Abimelek. 32 Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble gravlagt i graven til sin far Joasj i Ofra, byen til Abieser-slekten.
   
33 Da Gideon var død, begynte israelittene igjen å drive hor med Baal-gudene. De gjorde Baal-Berit til sin gud. 34 Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle fiender omkring dem. 35 De viste ingen troskap mot Gideon, mot Jerubbaal og hans hus, på tross av alt det gode han hadde gjort for Israel.
Dom 8,1 viser til Dom 12,1
Note: Sebah og Salmunna: kanskje nedverdigende ordspill. Hebr. sebah betyr «offerdyr», «slaktoffer», og salmunna kan bety «nektet beskyttelse».
Note: 1700 sjekel: ca. tjue kg.
Note: efod: i dette tilfellet kanskje en statue, jf. Dom 17,5. ▶prest.
Dom 8,33 viser til Dom 2,11+
Note: Baal-Berit: «Paktens herre», et navn på Baal, kanskje fordi han ble påkalt som vokter av pakten, slik at paktsvilkårene ble overholdt. Jf. 9,46.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.