Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Forrige kapittelNeste kapittel

Debora og Barak
4Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, nå som Ehud var død.  2 Herren ga dem i hendene på kanaaneerkongen Jabin, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim.  3 Israelittene ropte til Herren. For Jabin hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene med makt i tjue år.
   
 4 På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel.  5 Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister.
   
 6 Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon.  7 Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.»  8 Barak sa til henne: «Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.»  9 Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro Debora med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Så dro han av sted, og bak ham marsjerte ti tusen mann. Debora dro sammen med ham.
   
11 Kenitten Heber hadde skilt lag med de andre kenittene, som var etterkommere av Hobab, svogeren til Moses, og hadde slått opp teltene sine ved Elon-Saanannim, ved Kedesj.
   
12 Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet. 13 Han samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-dalen. 14 Da sa Debora til Barak: «Opp! For dette er dagen da Herren vil gi Sisera i dine hender. Herren går foran deg!» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
   
15 Da Barak gikk til angrep, slo Herren Sisera og alle stridsvognene hans og hele hæren hans med forvirring. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots, 16 mens Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele hæren til Sisera falt for sverdet. Ikke en eneste ble tilbake.
   
17 Sisera selv flyktet til fots, til teltet som Jael, kenitten Hebers kone, hadde. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers slekt. 18 Jael gikk ut og møtte Sisera. «Kom inn, herre, kom inn til meg», sa hun. «Vær ikke redd!» Han kom inn i teltet til henne, og hun dekket over ham med et teppe. 19 Han ba henne: «Gi meg litt vann å drikke, jeg er så tørst!» Hun åpnet en skinnflaske med melk, lot ham få drikke og dekket over ham igjen. 20 Så sa han til henne: «Stå i teltåpningen! Kommer det en og spør om det er noen her, skal du svare nei.»
   
21 Jael, Hebers kone, grep en teltplugg og tok en hammer i hånden. Så gikk hun stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen på ham så den gikk ned i jorden. Han hadde ligget utmattet og sovet, og slik døde han.
   
22 I det samme kom Barak, som forfulgte Sisera. Jael gikk ut og møtte ham. Hun sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter!» Han fulgte henne inn, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen.
   
23 Den dagen ydmyket Gud kanaaneerkongen Jabin foran israelittene. 24 Og israelittenes hånd lå tyngre og tyngre på kanaaneerkongen Jabin, helt til de gjorde ende på Jabin, kongen i Kanaan.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!