Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel
3Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.  2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.  3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.
Hvem er Guds barn?
 4 Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven.  5 Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd.  6 Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham.
   
 7 Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig.  8 Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.  9 Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. 10 Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud.
   
11 For dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre. 12 Vi må ikke ligne Kain: Han var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han broren? Fordi hans egne gjerninger var onde, mens brorens var rettferdige.
   
13 Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. 14 Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. 15 Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. 16 Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.
   
17 Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?
Frimodighet for Gud
18 Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. 19 Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt. 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud. 22 Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. 23 Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss. 24 Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.
1 Joh 3,6 viser til 1 Joh 3,9+
Note: synder: her om å leve i synd.
1 Joh 3,24 viser til Joh 14,23, Rom 8,9+
Note: sin Ånd: Jf. 4,1–6.13; 5,6–8.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. september 2021

Dagens Bibelord

Matteus 8,5–13

Les i nettbibelen

5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten

5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.