Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Neste kapittel

FØRSTE SAMLING (Kap. 1–9) 1
    Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
          
   
 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning,
          til å forstå forstandige ord,
          
   
 3 til å ta imot formaning som gir innsikt
          om ærlighet, rettferd og rett,
          
   
 4 til å gi uvitende vett
          og den unge kunnskap og omtanke.
          
   
 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom,
          den kloke lære å bruke sin tanke
          
   
 6 så han forstår ordspråk og bildetale,
          vismenns ord og gåter.
          
   
 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,
          de dumme forakter formaning og visdom.

Slå ikke følge med syndere
     8 Lytt, min sønn, til din fars formaning,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
 9 For det er en vakker krans om hodet,
          et kjede som pryder halsen din.
          
   
10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
          
   
11 om de sier: «Bli med oss,
          vi legger oss på lur etter blod,
          vi setter feller for uskyldige uten grunn.
          
   
12 Som dødsriket sluker vi dem levende
          og hele, lik dem som går i graven.
          
   
13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i,
          fylle våre hus med røvet gods.
          
   
14 Våg du lykken din hos oss,
          så skal vi ha felles kasse.»
          
   
15 Slå ikke følge med dem, min sønn,
          sett ikke foten på deres stier!
          
   
16 Foten deres løper lett etter det som er ondt,
          og de er snare til å utøse blod.
          
   
17 For det er nytteløst å spenne ut nettet
          mens fuglene ser det.
          
   
18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod,
          de setter feller for seg selv.
          
   
19 Slik går det med alle som jakter på vinning,
          den tar livet av sin eier.

Visdommen roper på gaten
    20 Visdommen roper høyt på gaten,
          lar stemmen lyde på alle torg.
          
   
21 Hun roper ut midt i larmen,
          tar til orde ved byportene:
          
   
22 Dere uvitende, hvor lenge
          skal dere elske uvitenhet?
          Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott
          og dårene hate kunnskap?
          
   
23 Vend dere hit når jeg taler til rette!
          Da lar jeg min pust strømme ut til dere
          og kunngjør ordene mine for dere.
          
   
24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre,
          strakte hånden ut, men ingen lyttet.
          
   
25 Dere kastet alle mine råd til side,
          ville ikke lytte da jeg talte til rette.
          
   
26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer,
          og spotte når dere blir slått av redsel,
          
   
27 når redsel kommer som et uvær
          og ulykke som en storm,
          når nød og trengsel kommer over dere.
          
   
28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke,
          de skal lete, men ikke finne meg.
          
   
29 For de hatet kunnskap,
          de valgte ikke å frykte Herren,
          
   
30 de ville ikke ha mitt råd,
          viste ingen respekt da jeg talte til rette.
          
   
31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd,
          bli mette av sine egne planer.
          
   
32 Den uvitende vender seg bort og mister livet,
          dåren er sorgløs og går til grunne.
          
   
33 Men den som hører på meg, bor trygt,
          i ro uten redsel for noe ondt.
Note: Min sønn: Slik taler visdomslæreren til eleven sin.
Ordsp 1,20 viser til Ordsp 8,1, Ordsp 9,3
Note: Visdommen: I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse.
Note: byportene: var også møtesteder for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff.
Neste kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»