Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
17Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
          enn huset fullt av festmat og krangel.
          
   
 2 En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn
          og får del i arven med brødrene hans.
          
   
 3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen,
          men Herren prøver hjertene.
          
   
 4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger,
          løgneren hører på skadelig snakk.
          
   
 5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper,
          den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
          
   
 6 Barnebarn er de gamles krone,
          fedrene er barnas stolthet.
          
   
 7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre,
          løgn enda mindre for en stormann.
          
   
 8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein,
          hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
          
   
 9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap,
          den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
          
   
10 Advarsler biter bedre på den kloke
          enn hundre slag på dåren.
          
   
11 Den som er ond, søker bare opprør,
          men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
          
   
12 Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine,
          enn en dåre i hans dumhet.
          
   
13 Lønner noen godt med ondt,
          viker ulykken aldri fra hans hus.
          
   
14 Den som starter en krangel, åpner for en flom.
          Hold opp før tretten bryter løs!
          
   
15 Å frikjenne en skyldig
          eller å dømme en som har rett
          – Herren avskyr begge deler.
          
   
16 Hva hjelper penger i dårens hånd?
          Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
          
   
17 En venn viser alltid kjærlighet,
          en bror er født til å hjelpe i nød.
          
   
18 Vettløs er den som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for sin neste.
          
   
19 Den som elsker trette, elsker synd.
          Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
          
   
20 Et falskt hjerte finner ikke det gode,
          en svikefull tunge fører i ulykke.
          
   
21 Sorg får den som har en dåre til sønn,
          far til en narr får ingen glede.
          
   
22 Glede i hjertet gir god helse,
          mismot tærer på kroppen.
          
   
23 Den urettferdige tar imot bestikkelser
          fra annen manns lomme
          for å fordreie rettens gang.
          
   
24 Den kloke har visdom for øye,
          dårens blikk flakker til jordens ender.
          
   
25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far
          til bitter sorg for henne som fødte ham.
          
   
26 Det er galt å gi en rettferdig bøter,
          verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
          
   
27 Klok er den som sparer på ord,
          den forstandige holder hodet kaldt.
          
   
28 Selv den dumme regnes for vis når han tier,
          og klok så lenge han holder munn.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»