Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 15
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
15Milde svar demper sinne,
          sårende ord vekker harme.
          
   
 2 Vises tunge gir god kunnskap,
          men dumhet strømmer fra dårers munn.
          
   
 3 Herrens øyne er alle steder,
          de våker over onde og gode.
          
   
 4 En legende tunge er et livets tre,
          en falsk tunge knuser livsmotet.
          
   
 5 Den dumme forakter sin fars formaning,
          klok er den som lar seg vise til rette.
          
   
 6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom;
          det den urettferdige vinner, fører til ulykke.
          
   
 7 Vises lepper strør ut kunnskap,
          det gjør ikke dårens hjerte.
          
   
 8 Herren avskyr urettferdiges offer,
          rettskafnes bønn har han glede i.
          
   
 9 Herren avskyr den urettferdiges vei,
          men elsker den som jager etter rettferdighet.
          
   
10 Streng straff får den som går bort fra stien,
          den som hater tilrettevisning, skal dø.
          
   
11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for Herren,
          hvor mye mer da menneskehjertet.
          
   
12 Spotteren misliker å bli vist til rette,
          han går ikke til de vise.
          
   
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig,
          sorg i hjertet gjør motløs.
          
   
14 Et klokt hjerte søker kunnskap,
          men dårens munn lever av dumhet.
          
   
15 For en fattig er alle dager onde,
          den fornøyde gjør hver dag til en fest.
          
   
16 Bedre å ha lite og frykte Herren
          enn å ha stor rikdom med uro.
          
   
17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet
          enn oksestek med hat.
          
   
18 Den som er sint, volder trette,
          den som er sen til vrede, får striden til å stilne.
          
   
19 For den late er veien som tornekratt,
          for de rettskafne er stien en ryddet vei.
          
   
20 En klok sønn er til glede for sin far,
          en tåpelig mann forakter sin mor.
          
   
21 Dumhet gleder den vettløse,
          den forstandige holder rett kurs.
          
   
22 Uten rådslagning mislykkes planene,
          når mange gir råd, skal de lykkes.
          
   
23 Glad blir den som kan gi svar.
          Hvor godt med et ord i rette tid!
          
   
24 For den forstandige fører livsveien oppover,
          slik unngår han dødsriket der nede.
          
   
25 Herren river ned de hovmodiges hus,
          men enkers grensestein lar han stå.
          
   
26 Herren avskyr den ondes tanker,
          men vennlige ord er rene.
          
   
27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr,
          den som hater bestikkelser, skal leve.
          
   
28 Den rettferdige tenker før han taler,
          men ondskap strømmer fra urettferdiges munn.
          
   
29 Herren er langt borte fra de urettferdige,
          men han hører de rettferdiges bønn.
          
   
30 Strålende øyne gleder hjertet,
          et godt budskap gir marg i bein.
          
   
31 Den som lytter til rettledning om livet,
          får plass blant de vise.
          
   
32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv,
          den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt.
          
   
33 Frykt for Herren oppdrar til visdom,
          ydmykhet kommer før ære.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.