Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
15Milde svar demper sinne,
          sårende ord vekker harme.
          
   
 2 Vises tunge gir god kunnskap,
          men dumhet strømmer fra dårers munn.
          
   
 3 Herrens øyne er alle steder,
          de våker over onde og gode.
          
   
 4 En legende tunge er et livets tre,
          en falsk tunge knuser livsmotet.
          
   
 5 Den dumme forakter sin fars formaning,
          klok er den som lar seg vise til rette.
          
   
 6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom;
          det den urettferdige vinner, fører til ulykke.
          
   
 7 Vises lepper strør ut kunnskap,
          det gjør ikke dårens hjerte.
          
   
 8 Herren avskyr urettferdiges offer,
          rettskafnes bønn har han glede i.
          
   
 9 Herren avskyr den urettferdiges vei,
          men elsker den som jager etter rettferdighet.
          
   
10 Streng straff får den som går bort fra stien,
          den som hater tilrettevisning, skal dø.
          
   
11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for Herren,
          hvor mye mer da menneskehjertet.
          
   
12 Spotteren misliker å bli vist til rette,
          han går ikke til de vise.
          
   
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig,
          sorg i hjertet gjør motløs.
          
   
14 Et klokt hjerte søker kunnskap,
          men dårens munn lever av dumhet.
          
   
15 For en fattig er alle dager onde,
          den fornøyde gjør hver dag til en fest.
          
   
16 Bedre å ha lite og frykte Herren
          enn å ha stor rikdom med uro.
          
   
17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet
          enn oksestek med hat.
          
   
18 Den som er sint, volder trette,
          den som er sen til vrede, får striden til å stilne.
          
   
19 For den late er veien som tornekratt,
          for de rettskafne er stien en ryddet vei.
          
   
20 En klok sønn er til glede for sin far,
          en tåpelig mann forakter sin mor.
          
   
21 Dumhet gleder den vettløse,
          den forstandige holder rett kurs.
          
   
22 Uten rådslagning mislykkes planene,
          når mange gir råd, skal de lykkes.
          
   
23 Glad blir den som kan gi svar.
          Hvor godt med et ord i rette tid!
          
   
24 For den forstandige fører livsveien oppover,
          slik unngår han dødsriket der nede.
          
   
25 Herren river ned de hovmodiges hus,
          men enkers grensestein lar han stå.
          
   
26 Herren avskyr den ondes tanker,
          men vennlige ord er rene.
          
   
27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr,
          den som hater bestikkelser, skal leve.
          
   
28 Den rettferdige tenker før han taler,
          men ondskap strømmer fra urettferdiges munn.
          
   
29 Herren er langt borte fra de urettferdige,
          men han hører de rettferdiges bønn.
          
   
30 Strålende øyne gleder hjertet,
          et godt budskap gir marg i bein.
          
   
31 Den som lytter til rettledning om livet,
          får plass blant de vise.
          
   
32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv,
          den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt.
          
   
33 Frykt for Herren oppdrar til visdom,
          ydmykhet kommer før ære.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. januar 2022

Dagens bibelord

1. Korinter 15,3–10

Les i nettbibelen

3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. ... Vis hele teksten

3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.