Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
15Milde svar demper sinne,
          sårende ord vekker harme.
          
   
 2 Vises tunge gir god kunnskap,
          men dumhet strømmer fra dårers munn.
          
   
 3 Herrens øyne er alle steder,
          de våker over onde og gode.
          
   
 4 En legende tunge er et livets tre,
          en falsk tunge knuser livsmotet.
          
   
 5 Den dumme forakter sin fars formaning,
          klok er den som lar seg vise til rette.
          
   
 6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom;
          det den urettferdige vinner, fører til ulykke.
          
   
 7 Vises lepper strør ut kunnskap,
          det gjør ikke dårens hjerte.
          
   
 8 Herren avskyr urettferdiges offer,
          rettskafnes bønn har han glede i.
          
   
 9 Herren avskyr den urettferdiges vei,
          men elsker den som jager etter rettferdighet.
          
   
10 Streng straff får den som går bort fra stien,
          den som hater tilrettevisning, skal dø.
          
   
11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for Herren,
          hvor mye mer da menneskehjertet.
          
   
12 Spotteren misliker å bli vist til rette,
          han går ikke til de vise.
          
   
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig,
          sorg i hjertet gjør motløs.
          
   
14 Et klokt hjerte søker kunnskap,
          men dårens munn lever av dumhet.
          
   
15 For en fattig er alle dager onde,
          den fornøyde gjør hver dag til en fest.
          
   
16 Bedre å ha lite og frykte Herren
          enn å ha stor rikdom med uro.
          
   
17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet
          enn oksestek med hat.
          
   
18 Den som er sint, volder trette,
          den som er sen til vrede, får striden til å stilne.
          
   
19 For den late er veien som tornekratt,
          for de rettskafne er stien en ryddet vei.
          
   
20 En klok sønn er til glede for sin far,
          en tåpelig mann forakter sin mor.
          
   
21 Dumhet gleder den vettløse,
          den forstandige holder rett kurs.
          
   
22 Uten rådslagning mislykkes planene,
          når mange gir råd, skal de lykkes.
          
   
23 Glad blir den som kan gi svar.
          Hvor godt med et ord i rette tid!
          
   
24 For den forstandige fører livsveien oppover,
          slik unngår han dødsriket der nede.
          
   
25 Herren river ned de hovmodiges hus,
          men enkers grensestein lar han stå.
          
   
26 Herren avskyr den ondes tanker,
          men vennlige ord er rene.
          
   
27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr,
          den som hater bestikkelser, skal leve.
          
   
28 Den rettferdige tenker før han taler,
          men ondskap strømmer fra urettferdiges munn.
          
   
29 Herren er langt borte fra de urettferdige,
          men han hører de rettferdiges bønn.
          
   
30 Strålende øyne gleder hjertet,
          et godt budskap gir marg i bein.
          
   
31 Den som lytter til rettledning om livet,
          får plass blant de vise.
          
   
32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv,
          den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt.
          
   
33 Frykt for Herren oppdrar til visdom,
          ydmykhet kommer før ære.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»