Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
11Herren avskyr falsk vekt,
          men gleder seg over nøyaktige lodd.
          
   
 2 Kommer overmot, kommer skam,
          med de ydmyke følger visdom.
          
   
 3 Rettsinn leder de ærlige,
          falskhet gjør ende på svikerne.
          
   
 4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag,
          men rettferd berger fra døden.
          
   
 5 Rettferd jevner veien for den som er hel,
          den urettferdige felles av sin egen urett.
          
   
 6 Rettferdighet berger de rettskafne,
          svikere fanges av sitt eget begjær.
          
   
 7 Når den urettferdige dør, er håpet ute,
          hans kraft gir ikke lenger håp.
          
   
 8 Den rettferdige berges ut av nød,
          den urettferdige rammes i stedet for ham.
          
   
 9 Med tungen bryter en gudløs ned sin neste,
          de rettferdige berges ved sin forstand.
          
   
10 Går det godt for de rettferdige, jubler byen,
          går de urettferdige til grunne, lyder gledesrop.
          
   
11 Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp,
          urettferdiges tunge legger den i grus.
          
   
12 Vettløs er den som forakter sin neste,
          den forstandige vet å tie.
          
   
13 Den som farer med sladder, røper hemmeligheter,
          en pålitelig holder saken skjult.
          
   
14 Uten ledere vil folket falle,
          med mange rådgivere kan det berges.
          
   
15 Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed,
          den som nekter å gi håndslag, er trygg.
          
   
16 En elskelig kvinne vinner ære,
          de flittige vinner rikdom.
          
   
17 Den barmhjertige gagner seg selv,
          den som er grusom, gjør seg selv ondt.
          
   
18 Den urettferdige vinner en lønn som svikter,
          den som sår rettferd, får lønn som varer.
          
   
19 Rettferdighet fører til liv,
          den som jager etter det onde, må dø.
          
   
20 Herren avskyr et falskt hjerte,
          men gleder seg over dem som er hele i sin ferd.
          
   
21 Når tiden er inne, blir den onde straffet,
          men de rettferdiges ætt går fri.
          
   
22 En vakker kvinne uten vett
          er som en gullring i et grisetryne.
          
   
23 De rettferdige lengter bare etter det gode,
          de urettferdige har vrede i vente.
          
   
24 Én strør ut og får mer igjen,
          en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
          
   
25 Den gavmilde får gode dager,
          den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.
          
   
26 Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket,
          den som vil selge, blir velsignet.
          
   
27 Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede,
          den som streber etter det onde, blir rammet selv.
          
   
28 Den som stoler på sin rikdom, faller,
          de rettferdige vokser fram som løvet.
          
   
29 Den som vanskjøtter sitt hus, høster vind,
          den dumme blir slave for den som er vis.
          
   
30 Den rettferdiges frukt er et livets tre,
          men voldsferd tar liv.
          
   
31 Når den rettferdige får sin lønn på jorden,
          hvor mye mer da en urettferdig og en synder!
Forrige kapittelNeste kapittel

22. januar 2022

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.