Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
26Som snø om sommeren og regn under innhøsting,
          like lite passer ære for dåren.
          
   
 2 Lik spurv og svale som flakser og flyr,
          er en grunnløs forbannelse, den rammer ikke.
          
   
 3 Svepe til hesten, tømmer til eselet
          og ris til dårenes rygg!
          
   
 4 Svar ikke dåren like dumt som han spør,
          ellers blir du selv som han.
          
   
 5 Svar dåren like dumt som han spør,
          så han ikke blir vis i egne øyne.
          
   
 6 Den som sender bud med en dåre,
          hugger føttene av seg og drikker vold.
          
   
 7 Kraftløse henger beina på den lamme
          og ordspråk i munnen på dårer.
          
   
 8 Lik den som legger stein i slyngen,
          er den som gir en dåre ære.
          
   
 9 Lik en tornegrein i hånden på en dranker
          er et ordspråk i munnen på dårer.
          
   
10 Lik en bueskytter som sårer alle og enhver,
          er den som hyrer en dåre
          eller folk som tilfeldigvis går forbi.
          
   
11 Lik hunden som snur seg til sitt eget spy,
          er en dåre som gjentar sin dumhet.
          
   
12 Ser du en mann som er vis i egne øyne?
          Det er større håp for dåren enn for ham.
          
   
13 Den late sier: «Det er et villdyr på veien,
          en løve på torget!»
          
   
14 Døren dreier seg på hengslet,
          den late snur seg i sengen.
          
   
15 Den late stikker hånden i fatet,
          men orker ikke føre den til munnen.
          
   
16 Den late er visere i egne øyne
          enn sju som gir kloke svar.
          
   
17 Lik en som drar i ørene på en hund,
          er den som kommer forbi
          og hisser seg opp over en trette
          han ikke har noe med.
          
   
18 Lik en galning som skyter
          brennende og dødelige piler,
          
   
19 er den som bedrar sin venn
          og sier: «Det var bare en spøk.»
          
   
20 Er det slutt på veden, slukner ilden;
          er baktaleren borte, stilner tretten.
          
   
21 Det trengs kull til glør og ved til ild
          og en trettekjær mann til å tenne strid.
          
   
22 Ord fra en baktaler er som lekre retter,
          de glir ned i magen.
          
   
23 Som urent sølv utenpå et leirkar
          er sleipe lepper og et ondt hjerte.
          
   
24 En fiende skaper seg til med leppene,
          men i sitt indre bærer han på svik.
          
   
25 Gjør han stemmen blid, så tro ham ikke,
          for sju avskyelige ting har han i hjertet.
          
   
26 Skjuler han hatet med list,
          blir ondskapen avslørt når folket samles.
          
   
27 Den som graver en grav, faller selv i den,
          den som ruller en stein, får den over seg.
          
   
28 Den som taler med falsk tunge,
          hater sannhet,
          glatt munn fører til fall.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»