Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittel

SJETTE SAMLING (31,1–9)
Den gode kongen
31    Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham.
          
   
 2 Min sønn,
          du min sønn som jeg bar,
          mine løfters sønn:
          
   
 3 Gi ikke din kraft til kvinner,
          ditt liv til det som ødelegger konger.
          
   
 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
          det sømmer seg ikke for konger å drikke vin
          eller for fyrster å trakte etter sterk drikk.
          
   
 5 Da ville de drikke og glemme lovbudene
          og fordreie retten for alle undertrykte.
          
   
 6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne,
          og vin til den som er bitter til sinns.
          
   
 7 La ham drikke og glemme sin fattigdom
          så han ikke lenger husker sin elendighet.
          
   
 8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale,
          før saken for dem som nær bukker under.
          
   
 9 Lukk opp din munn og døm rettferdig,
          la hjelpeløse og fattige få sin rett!
          
   

EN DYKTIG KONE (31,10–31) 10 
   א En dyktig kone – hvem finner vel henne?
          Langt mer enn perler er hun verdt.
          
   
11 ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte,
          han mangler ikke vinning.
          
   
12 ג Hun gjør bare godt imot ham,
          aldri noe ondt så lenge hun lever.
          
   
13 ד Hun skaffer seg ull og lin,
          hendene arbeider med liv og lyst.
          
   
14 ה Hun er som handelsskipene,
          hun skaffer mat langveisfra.
          
   
15 ו Før dagen gryr, er hun oppe,
          gir mat til sitt hus
          og setter tjenestejentene i arbeid.
          
   
16 ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det,
          for det hun har tjent, planter hun en vinmark.
          
   
17 ח Styrke er beltet hun har om livet,
          hun tar i med sterke armer.
          
   
18 ט Hun merker at forretningene går bra,
          hennes lampe slukner ikke om natten.
          
   
19 י Hun legger hendene på rokken,
          og fingrene griper om teinen.
          
   
20 כ Hun åpner hånden for den som lider nød,
          rekker hendene ut til den fattige.
          
   
21 ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine,
          for alle i huset har ekstra klær.
          
   
22 מ Hun lager sine egne tepper,
          hun har klær av lin og purpur.
          
   
23 נ Hennes mann er aktet i byporten,
          der han sitter med landets eldste.
          
   
24 ס Hun lager linklær som hun selger,
          og leverer belter til kjøpmannen.
          
   
25 ע Styrke og verdighet er hennes drakt,
          hun ler mot dager som kommer.
          
   
26 פ Hun åpner munnen med visdom,
          kjærlig rettledning har hun på tungen.
          
   
27 צ Hun ser etter hvordan det går i huset,
          og spiser ikke latskaps brød.
          
   
28 ק Barna står fram og priser henne lykkelig,
          mannen gir henne ros:
          
   
29 ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige,
          men du overgår dem alle.»
          
   
30 ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
          men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.
          
   
31 ת Pris henne for frukten av hennes arbeid,
          hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
Forrige kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»