Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittel

SJETTE SAMLING (31,1–9)
Den gode kongen
31    Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham.
          
   
 2 Min sønn,
          du min sønn som jeg bar,
          mine løfters sønn:
          
   
 3 Gi ikke din kraft til kvinner,
          ditt liv til det som ødelegger konger.
          
   
 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
          det sømmer seg ikke for konger å drikke vin
          eller for fyrster å trakte etter sterk drikk.
          
   
 5 Da ville de drikke og glemme lovbudene
          og fordreie retten for alle undertrykte.
          
   
 6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne,
          og vin til den som er bitter til sinns.
          
   
 7 La ham drikke og glemme sin fattigdom
          så han ikke lenger husker sin elendighet.
          
   
 8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale,
          før saken for dem som nær bukker under.
          
   
 9 Lukk opp din munn og døm rettferdig,
          la hjelpeløse og fattige få sin rett!
          
   

EN DYKTIG KONE (31,10–31) 10 
   א En dyktig kone – hvem finner vel henne?
          Langt mer enn perler er hun verdt.
          
   
11 ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte,
          han mangler ikke vinning.
          
   
12 ג Hun gjør bare godt imot ham,
          aldri noe ondt så lenge hun lever.
          
   
13 ד Hun skaffer seg ull og lin,
          hendene arbeider med liv og lyst.
          
   
14 ה Hun er som handelsskipene,
          hun skaffer mat langveisfra.
          
   
15 ו Før dagen gryr, er hun oppe,
          gir mat til sitt hus
          og setter tjenestejentene i arbeid.
          
   
16 ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det,
          for det hun har tjent, planter hun en vinmark.
          
   
17 ח Styrke er beltet hun har om livet,
          hun tar i med sterke armer.
          
   
18 ט Hun merker at forretningene går bra,
          hennes lampe slukner ikke om natten.
          
   
19 י Hun legger hendene på rokken,
          og fingrene griper om teinen.
          
   
20 כ Hun åpner hånden for den som lider nød,
          rekker hendene ut til den fattige.
          
   
21 ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine,
          for alle i huset har ekstra klær.
          
   
22 מ Hun lager sine egne tepper,
          hun har klær av lin og purpur.
          
   
23 נ Hennes mann er aktet i byporten,
          der han sitter med landets eldste.
          
   
24 ס Hun lager linklær som hun selger,
          og leverer belter til kjøpmannen.
          
   
25 ע Styrke og verdighet er hennes drakt,
          hun ler mot dager som kommer.
          
   
26 פ Hun åpner munnen med visdom,
          kjærlig rettledning har hun på tungen.
          
   
27 צ Hun ser etter hvordan det går i huset,
          og spiser ikke latskaps brød.
          
   
28 ק Barna står fram og priser henne lykkelig,
          mannen gir henne ros:
          
   
29 ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige,
          men du overgår dem alle.»
          
   
30 ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
          men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.
          
   
31 ת Pris henne for frukten av hennes arbeid,
          hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
Note: lærdom: >30,1.
Ordsp 31,10 viser til Ordsp 3,15, Ordsp 18,22
Note: 31,10–31 er et alfabetisk dikt, der versene begynner med de ulike bokstavene i det hebr. alfabetet.
Note: byporten: >1,21.
Forrige kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»