Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Troskap mot Herren og hans bud
3Min sønn, glem ikke min rettledning,
          ta vare på mine bud i hjertet!
          
   
 2 For de gir deg mange år og et langt liv
          og overflod av fred.
          
   
 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap!
          Bind dem om halsen,
          skriv dem på hjertets tavle!
          
   
 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg
          og ser at du er forstandig.
          
   
 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte,
          støtt deg ikke til din egen innsikt!
          
   
 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes,
          så gjør han stiene dine jevne.
          
   
 7 Vær ikke vis i egne øyne,
          frykt Herren og vend deg bort fra det onde!
          
   
 8 Det blir til helse for kroppen,
          en styrkedrikk for marg og bein.
          
   
 9 Gi Herren ære med det du eier,
          med førstegrøden av hele din avling.
          
   
10 Da skal din matbod fylles opp,
          pressekummene renner over av ny vin.
          
   
11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning,
          mist ikke motet når han refser.
          
   
12 For den Herren elsker, refser han,
          slik en far gjør med en sønn han har kjær.

Visdommen er et livets tre
    13 Salig er den som finner Visdommen
          og vinner forstand!
          
   
14 For mer er hun verdt enn sølv,
          hun gir bedre vinning enn gull.
          
   
15 Hun er mer verdifull enn perler,
          av alle dine skatter er ingen som henne.
          
   
16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd,
          i sin venstre rikdom og ære.
          
   
17 På veiene hennes er det herlig å vandre,
          alle hennes stier fører til fred.
          
   
18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne,
          lykkelige er de som støtter seg til henne.
          
   
19 Med visdom grunnla Herren jorden,
          han grunnfestet himmelen med forstand.
          
   
20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet,
          og skyene lar duggen dryppe.
          
   
21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke,
          slipp dem ikke av syne!
          
   
22 De skal være til liv for deg,
          et vakkert kjede om din hals.
          
   
23 Da kan du vandre trygt på din vei,
          du skal ikke støte foten mot noe.
          
   
24 Du er ikke redd når du går til ro,
          og når du har lagt deg, sover du godt.
          
   
25 Du blir ikke redd for uventet fare
          når ødeleggelsen kommer for de urettferdige.
          
   
26 For Herren skal være ved din side,
          han skal vokte foten din for snaren.

Den gode nabo
    27 Når det står i din makt å gjøre det gode,
          skal du ikke holde det tilbake
          fra den som har rett på det.
          
   
28 Om du har noe, si ikke da til din neste:
          «Kom tilbake i morgen, så skal du få!»
          
   
29 Legg ikke onde planer mot din neste,
          som tror det er trygt å være naboen din.
          
   
30 Trett ikke med noen uten grunn
          når han ikke har gjort deg noe ondt.
          
   
31 Misunn ikke en voldsmann!
          Hans veier må du aldri velge.
          
   
32 For Herren avskyr den som er falsk,
          men taler fortrolig med de rettskafne.
          
   
33 Herren forbanner de urettferdiges hus,
          men velsigner de rettferdiges bolig.
          
   
34 Spottere svarer han med spott,
          men de ydmyke gir han nåde.
          
   
35 De vise arver ære,
          men dårer må bære sin skam.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»