Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
14Den vise kvinnen bygger sitt hus,
          den dumme river det ned med egne hender.
          
   
 2 Den som går rett fram, frykter Herren,
          den som går krokveier, forakter ham.
          
   
 3 I den dummes munn skyter hovmod fram,
          men for de vise er leppene et vern.
          
   
 4 Uten okser er krybben tom,
          men med sterke stuter følger stor avling.
          
   
 5 Et troverdig vitne lyver ikke,
          men falske vitner farer med løgn.
          
   
 6 En spotter søker visdom, men finner den ikke,
          for den kloke er det lett å få kunnskap.
          
   
 7 Hold deg borte fra dåren,
          du får ikke kunnskap fra leppene hans.
          
   
 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei,
          dårers dumhet er å narre seg selv.
          
   
 9 Den dumme taler hånlig om skyld,
          blant de rettskafne rår velvilje.
          
   
10 Hjertet kjenner sin egen sorg,
          ingen fremmed er med det i gleden.
          
   
11 De urettferdiges hus blir lagt øde,
          men det blomstrer i de rettskafnes telt.
          
   
12 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
13 Selv når en ler, kan hjertet lide
          og gleden ende med sorg.
          
   
14 Den troløse blir mett av sin egen ferd
          og den gode av sine gjerninger.
          
   
15 Den troskyldige tror alt som blir sagt,
          den kløktige gir akt på sine skritt.
          
   
16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det,
          dåren er overmodig og selvsikker.
          
   
17 Den som er bråsint, gjør dumme ting,
          den som legger onde planer, blir hatet.
          
   
18 De troskyldiges lodd er dumhet,
          de kløktige blir kronet med kunnskap.
          
   
19 De onde må bøye seg for de gode
          og de urettferdige ved de rettferdiges porter.
          
   
20 Selv av sin neste blir den fattige hatet,
          mange er de som elsker den rike.
          
   
21 Synd gjør den som forakter sin neste,
          salig er den som viser medynk med de fattige.
          
   
22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill,
          de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.
          
   
23 Alt strev fører vinning med seg,
          tomt snakk gir bare tap.
          
   
24 Rikdom er de vises krone,
          dårenes dumhet er og blir dumhet.
          
   
25 Et sannferdig vitne berger liv,
          den som farer med løgn, er en sviker.
          
   
26 Å frykte Herren er et sikkert vern,
          der kan også barna søke tilflukt.
          
   
27 Å frykte Herren er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
28 Å ha mye folk er til heder for kongen,
          mangel på folk blir fyrstens fall.
          
   
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt,
          den bråsinte viser hvor dum han er.
          
   
30 Et friskt hjerte gir kroppen liv,
          sjalusi er som verk i knoklene.
          
   
31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper,
          den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
          
   
32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap,
          selv i døden finner den rettferdige tilflukt.
          
   
33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,
          men blant dårer er hun ukjent.
          
   
34 Rettferdighet løfter et folkeslag,
          men synd er en skam for folkene.
          
   
35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje,
          en udugelig rammes av hans harme.
Note: Den dumme … om skyld: kan også oversettes «Skylden/skyldofferet håner de dumme».
Note: er hun ukjent: Oversettelsen følger ▶Septuaginta. Hebr. har «gir hun seg til kjenne».
Forrige kapittelNeste kapittel

09. desember 2021

Dagens bibelord

Apostelgjerningane 13,21–26

Les i nettbibelen

21Så bad dei om ein konge, og Gud gav dei Saul, son til Kisj, ein mann av Benjamin-stammen, og han var konge i førti år. ... Vis hele teksten

21Så bad dei om ein konge, og Gud gav dei Saul, son til Kisj, ein mann av Benjamin-stammen, og han var konge i førti år. 22Men Gud avsette han og reiste opp David til konge over dei. Han fekk dette vitnemålet av Gud: ‘ Eg har funne David, son til Isai, ein mann etter mitt hjarte. Han skal gjera alt det eg vil.’ 23Av hans etterkomarar lét Gud ein frelsar for Israel stiga fram, så som han hadde lova. Det er Jesus. 24Før han kom, hadde Johannes forkynt omvendingsdåp for heile Israelsfolket. 25Og då Johannes fullførte livsløpet sitt, sa han: ‘Eg er ikkje den de held meg for å vera. Men etter meg kjem ein, og eg er ikkje verdig til å løysa sandalen av foten hans.’ 26Brør, de som er av Abrahams ætt, og de andre som ottast Gud, det var til oss ordet om denne frelsa vart sendt.