Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Domsord mot nabofolk
25Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, vend deg mot ammonittene og tal profetord mot dem.  3 Si til ammonittene: Hør ordet fra Herren Gud:
        
          Så sier Herren Gud:
          Du sa ha-ha!
          om min helligdom da den ble vanhelliget,
          om Israels land da det ble lagt øde,
          om Judas hus da de gikk i eksil.
          
   
 4 Se, derfor vil jeg la folkene fra øst ta deg i eie.
          De skal slå leir og sette opp boliger hos deg.
          De skal spise din frukt og drikke din melk.
          
   
 5 Rabba gjør jeg til beitemark for kameler,
          Ammon til hvileplass for småfe.
          Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
          
   
 6 For så sier Herren Gud:
          Du klappet i hendene,
          du trampet med føttene,
          du frydet deg over Israels land i forakt.
          
   
 7 Se, derfor løfter jeg hånden mot deg
          og gir deg til bytte for andre folkeslag.
          Jeg utrydder deg fra folkene,
          jeg utsletter deg fra landene,
          jeg ødelegger deg.
          Og du skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
 8 Så sier Herren Gud:
          Moab og Se'ir har sagt:
          «Judas hus er som alle andre folkeslag.»
          
   
 9 Se, derfor åpner jeg
          Moabs høydedrag ved byene,
          fra byene til grensen,
          Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
          landets pryd.
          
   
10 Jeg lar folkene fra øst ta landet i eie
          slik jeg gjorde med ammonittene.
          Ammonittene skal ikke bli husket
          blant folkeslagene.
          
   
11 Mot Moab setter jeg dommen i verk,
          de skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
12 Så sier Herren Gud:
          Edom har hevnet seg på Judas hus
          og ført stor skyld over seg med sin hevn.
          
   
13 Derfor sier Herren Gud:
          Jeg løfter hånden mot Edom
          og utrydder mennesker og dyr.
          Jeg legger landet øde.
          Fra Teman til Dedan skal de falle for sverd.
          
   
14 Jeg hevner meg på Edom
          ved mitt folk Israel,
          de skal gjøre med Edom
          etter min vrede og harme.
          Edom skal få kjenne min hevn,
          sier Herren Gud.
          
   
15 Så sier Herren Gud:
          Filisterne tok hevn,
          de hevnet seg med forakt
          og herjet for gammelt fiendskaps skyld.
          
   
16 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg løfter hånden mot filisterne,
          jeg utrydder kreterne
          og utsletter resten av kystens folk.
          
   
17 Jeg tar en hard hevn over dem
          med flammende straff.
          De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg hevner meg på dem.
Note : folkene fra øst: nomadestammer øst for Kanaan. >1 Mos 29,1.
Note : Rabba: >21,25.
Note : Teman: område i Edom. Dedan: landområde i Nord-Arabia.
Esek 25,15 viser til Jer 47,1ff
Esek 25,16 viser til Sef 2,5
Note : kreterne: >1 Sam 30,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.