Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over de falske profetene
13Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord mot Israels profeter, som driver og profeterer. Si til dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!  3 Så sier Herren Gud: Ve de tåpelige profetene, de som følger sitt eget sinn og ikke har sett noe som helst!  4 Som rever blant ruiner er dine profeter, Israel.  5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på Herrens dag.  6 Synene deres er tomme, og spådommene er løgn. De sier « Herren sier», enda Herren ikke har sendt dem. Og likevel venter de at han skal la ordet slå til!  7 Er det ikke tomme syner dere kommer med og løgnaktige spådommer dere uttaler når dere sier « Herren sier», enda jeg ikke har talt?
   
 8 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra Herren Gud.  9 Og min hånd skal rettes mot de profetene som ser tomhet og spår løgn. Når mitt folk samles til råd, får de ikke være med. I Israels ætteliste skal de ikke føres opp, og til Israels land får de ikke komme. Men dere skal kjenne at jeg er Herren Gud. 10 For de har villedet mitt folk og sagt: Fred! Men det er ingen fred. Det er som når noen bygger en vegg og stryker kalk på den. 11 Si til dem som kalker: Veggen faller! Regnet flommer, jeg lar haglstein falle og stormvind bryte løs. 12 Så faller veggen. Vil de ikke da si til dere: «Hvor ble det av kalken som dere strøk på den?»
   
13 Derfor sier Herren Gud: I min harme lar jeg en stormvind bryte løs, og i min vrede lar jeg det regne og hagle, så alt blir ødelagt. 14 Jeg vil rive ned veggen som dere har pusset med kalk, jeg jevner den med jorden så grunnvollen legges bar. Når byen faller, skal dere omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 15 Jeg vil tømme ut min harme på veggen og på dem som strøk kalk på den, og jeg vil si til dere: «Borte er veggen og de som kalket den, 16 Israels profeter, som spådde om Jerusalem og så syn om fred for byen, enda det ikke var noen fred», sier Herren Gud.

   
17 Du menneske, vend deg til ditt folks døtre som profeterer ut fra eget hjerte. Tal profetord mot dem 18 og si: Så sier Herren Gud: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørklær i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live. 19 Dere vanhelliger meg hos folket mitt for noen never bygg og noen brødskalker når dere tar livet av mennesker som ikke skulle dø, og berger livet til andre som ikke skulle leve. Slik lyver dere for folket mitt, som gjerne hører på løgn.
   
20 Derfor sier Herren Gud: Se, de båndene som dere fanger sjeler med slik som man fanger fugler, river jeg av armene deres. Og sjelene som dere fanger, vil jeg slippe fri som fugler. 21 Så river jeg tørklærne deres i filler og berger folket mitt ut av hendene på dere. De skal aldri mer bli et bytte i deres hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
   
22 Med løgn tar dere motet fra den rettferdige, selv om ikke jeg vil gjøre ham noe vondt. Og dere gir den urettferdige styrke, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve. 23 Derfor skal dere ikke mer ha tomme syner og ikke drive med spådommer. Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Esek 13,10 viser til Jer 6,14+, Esek 22,28
Note: stryker kalk på den: Når spåmennene med sine utsagn om fred gir folket en falsk trygghet, er det som om de stryker kalk på en svak mur i stedet for å bygge den sterkere.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. juni 2021

Dagens Bibelord

Salmene 22,8–12

Les i nettbibelen

8Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: 9«Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» 10Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. ... Vis hele teksten

8Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: 9«Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» 10Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. 11Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. 12Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper.