Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Jerusalems ledere
11Nå løftet ånden meg opp og førte meg til østporten i Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og midt blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.  2 Herren sa til meg: «Menneske! Dette er de mennene som tenker ut urett og gir dårlige råd her i byen,  3 de som sier: Å bygge hus har ingen hast. Byen er gryta, og vi er kjøttet.  4 Tal profetord mot dem. Tal profetord, menneske!»
   
 5 Da kom Herrens ånd over meg og sa at jeg skulle si: Så sier Herren: Slik taler dere, Israels hus. Jeg kjenner de tankene som kommer opp i dere.  6 Dere har drept så mange her i byen at gatene er fulle av falne.  7 Derfor sier Herren Gud: De dere drepte og lot ligge i byen, det er de som er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.  8 Dere frykter for sverdet, men jeg lar sverdet komme over dere, sier Herren Gud.  9 Jeg fører dere ut av byen, overgir dere til fremmede og fullfører dommen over dere. 10 Dere skal falle for sverd, ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Det er ved Israels grense jeg vil dømme dere. 12 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.
Trøsteord til de bortførte
13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og skrek høyt: «Å, Herre Gud, gjør du ende på alt som er igjen av Israel?»
   
14 Herrens ord kom da til meg: 15 Menneske! Dine brødre, dine brødre som er sammen med deg i eksil, hele Israels hus – om dem sier Jerusalems innbyggere: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.» 16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til. 17 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18 Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19 Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20 slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. 21 Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
   
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet. 23 Nå steg Herrens herlighet opp fra byen og stanset på fjellet som ligger øst for den. 24 Og ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde i et syn, ved Guds ånd. Så ble synet jeg hadde hatt, borte for meg. 25 Og jeg talte til de bortførte om alt det som Herren hadde vist meg.
Esek 11,1 viser til Esek 3,14
Note: ånden: >1,12.
Esek 11,2 viser til Mi 2,1
Esek 11,19 viser til 5 Mos 30,6, Jer 24,7+
Note: et annet hjerte: Jf. 36,26; Jer 31,31ff.
Esek 11,24 viser til Esek 3,14f, Esek 8,3
Note: ånden: >1,12.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6