Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Fjerde Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Kobberslangen
21Kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at Israel nærmet seg på veien til Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.  2 Da ga Israel dette løftet til Herren: «Hvis du gir dette folket i våre hender, skal vi slå byene deres med bann og utslette dem.»  3 Herren hørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hender. Og de slo kanaaneerne og byene deres med bann og utslettet dem. Derfor ble stedet kalt Horma.
   
 4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig  5 og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
   
 6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.  7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.  8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»  9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
Videre gjennom ørkenen
10 Israelittene brøt opp, og de slo leir ved Obot. 11 Siden brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ørkenen øst for Moab. 12 Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen. 13 Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, i den ørkenen som strekker seg utover fra amorittenes land. Arnon danner grensen for Moab, mellom Moab og amorittene. 14 Derfor heter det i «Boken om Herrens kriger»:
        
          Vaheb i Sufa og dalene,
          Arnon
   
15 og dalenes skråning,
          som strekker seg ned mot Ar
          og støter mot grensen til Moab.
        
16 Derfra dro de til Beer. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!» 17 Da sang Israel denne sangen:
        
          Du brønn, vell opp!
          Syng til den
   
18 brønnen
          som høvdinger har gravd ut,
          som folkets fremste menn har boret
          med septer og herskerstav.
        
Fra ørkenen dro de til Mattana,
19 fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot 20 og fra Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høysletten, under toppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ødemarken.
Seieren over Sihon og Og
21 Israel sendte budbærere til amorittkongen Sihon og sa: 22 «La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på åkrer eller i vinmarker og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongsveien til vi er kommet gjennom landet ditt.» 23 Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom landet sitt. Han samlet hele hæren sin og dro ut mot Israel i ørkenen. Da han kom til Jahas, gikk han til angrep på dem. 24 Men Israel slo ham med sverd og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For langs grensen mot ammonittene var det sterke forsvarsverk. 25 Alle disse byene tok Israel. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle landsbyene som hørte til.
   
26 For Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon. 27 Derfor sier dikterne:
        
          Kom til Hesjbon, bygg opp igjen byen,
          la den bli grunnfestet, Sihons by!
          
   
28 For ild gikk ut fra Hesjbon,
          en flamme fra Sihons by,
          den fortærte Ar i Moab,
          slukte Bamot ved Arnon.
          
   
29 Ve deg, du Moab!
          Det er ute med deg, du Kemosj-folk.
          Han har gjort sine sønner til flyktninger,
          sendt døtrene som fanger
          til amorittkongen Sihon.
          
   
30 Vi skjøt dem ned,
          Hesjbon ligger øde til Dibon.
          Vi herjet helt til Nofah,
          som ligger ved Medeba.
        
31 Nå slo Israel seg ned i amorittenes land. 32 Moses sendte folk som skulle spionere i Jaser. De erobret byene der omkring og drev ut amorittene som bodde der.
   
33 Så snudde de og dro oppover mot Basan. Da dro kong Og i Basan ut mot dem med hele sin hær, og det kom til slag ved Edre'i. 34 Da sa Herren til Moses: «Vær ikke redd for ham! Jeg har gitt både ham og hele hæren hans og landet hans i dine hender. Du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.» 35 Da slo de ham og sønnene hans og hele hæren hans. Ingen overlevende ble igjen. Så inntok de landet.
4 Mos 21,2 viser til 3 Mos 27,28f
Note: slå … med bann og utslette: ▶bann.
4 Mos 21,3 viser til Dom 1,17
Note: Horma: >14,45.
4 Mos 21,4 viser til 4 Mos 20,21
Note: Sivsjøen: >14,25.
4 Mos 21,6 viser til 5 Mos 8,15, 1 Kor 10,9
Note: serafslanger: av hebr. saraf, som angir at noe brenner. Ordet viser kanskje til slangens gift.
4 Mos 21,12 viser til 5 Mos 2,13
Note: Sered-dalen: sørøst for Dødehavet, ved grensen mellom Edom og Moab.
Note: Boken om Herrens kriger: ukjent tekstsamling.
Note: Ar: sentralt moabittisk område sør for Arnon. Jf. Ar i Moab, v. 28.
Note: Beer: Navnet betyr «brønn».
Note: Mattana: Navnet betyr «gave».
4 Mos 21,20 viser til 5 Mos 34,1
Note: Pisga-fjellet: nordøst for Dødehavet.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 13,22–30

Les i nettbibelen

22Medan han var på veg til Jerusalem, drog han omkring frå by til by og frå landsby til landsby og underviste. 23Då var det ein som spurde: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei: ... Vis hele teksten

22Medan han var på veg til Jerusalem, drog han omkring frå by til by og frå landsby til landsby og underviste. 23Då var det ein som spurde: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei: 24«Kjemp for å koma inn gjennom den tronge døra! Mange, seier eg dykk, skal freista å koma inn, men ikkje greia det. 25Når husherren først har reist seg og stengt døra og de står utanfor og bankar på og seier: ‘Herre, lat opp for oss’, då skal han svara: ‘Eg veit ikkje kvar de er ifrå.’ 26Då kjem de til å seia: ‘Vi har ete og drukke i lag med deg, og du underviste på gatene våre.’ 27Men han skal svara: ‘Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Gå bort frå meg, alle de som gjer urett!’ 28Og de skal gråta og skjera tenner når de får sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetane i Guds rike medan de sjølve er kasta utanfor. 29Frå aust og vest og frå nord og sør skal menneske koma og sitja til bords i Guds rike. 30Då skal nokre som er dei siste, bli dei første, og nokre som er dei første, bli dei siste.»