Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Fjerde Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Grensene for Israel
34Herren sa til Moses:  2 Dette skal du pålegge israelittene, dette skal du si til dem: Når dere kommer inn i Kanaan-landet, så er dette det landet dere får til eiendom, landet Kanaan fra grense til grense.
   
 3 På sørsiden skal dere ha fra Sin-ørkenen langsmed Edom. Dere skal ha grense mot sør fra enden av Saltsjøen mot øst.  4 Grensen skal svinge sør for Akrabbim-skaret og gå fram til Sin. Så skal den gå sør for Kadesj-Barnea til Hasar-Addar og derfra over til Asmon.  5 Fra Asmon skal grensen svinge ned til Egypterbekken og ende ute ved havet.
   
 6 I vest skal dere ha Storhavet til grense. Det skal være grensen deres mot vest.
   
 7 I nord skal dette være grensen deres: Fra Storhavet skal dere trekke grensen opp til fjellet Hor  8 og fra fjellet Hor til Lebo-Hamat. Grensen skal ende ute ved Sedad.  9 Så skal grensen gå videre til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Det skal være grensen deres mot nord.
   
10 Mot øst skal dere trekke opp grensen fra Hasar-Enan til Sjefam. 11 Fra Sjefam skal grensen gå ned til Ribla, øst for Ajin, og videre ned til den når åsryggen på østsiden av Kinneret-sjøen. 12 Deretter skal den følge Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være landet deres, med disse grensene omkring.
   
13 Moses sa til israelittene: Dette er landet dere skal få til eiendom ved loddkasting, det Herren har gitt påbud om at de ni stammene og den ene halve stammen skal få. 14 For Rubens stamme med sine familier, Gads stamme med sine familier og halvparten av Manasses stamme har allerede tatt sine eiendommer. 15 Disse to stammene og den ene halve stammen har tatt sin eiendom på andre siden av Jordan, rett imot Jeriko, på østsiden, mot soloppgangen.
De som skal fordele landet
16 Herren sa til Moses: 17 Her er navnet på de mennene som skal fordele landet mellom dere: presten Elasar og Josva, sønn av Nun, 18 og så skal dere ta ut en leder for hver stamme til å fordele landet. 19 Her er navnet på disse mennene: for Judas stamme Kaleb, sønn av Jefunne; 20 for Simons stamme Samuel, sønn av Ammihud; 21 for Benjamins stamme Elidad, sønn av Kislon; 22 for Dans stamme en leder, Bukki, sønn av Jogli; 23 for Josefs etterkommere en leder av Manasses stamme, Hanniel, sønn av Efod, 24 og en leder av Efraims stamme, Kemuel, sønn av Sjiftan; 25 for Sebulons stamme en leder, Elisafan, sønn av Parnak; 26 for Jissakars stamme en leder, Paltiel, sønn av Assan; 27 for Asjers stamme en leder, Ahihud, sønn av Sjelomi, 28 og for Naftalis stamme en leder, Peda'el, sønn av Ammihud. 29 Det var disse Herren påla å fordele Kanaan-landet mellom israelittene.
4 Mos 34,3 viser til Jos 15,1ff
Note: Saltsjøen: Dødehavet. Jf. 1 Mos 14,3.
Note: Akrabbim-skaret: i Negev, sørvest for Dødehavet.
Note: Egypterbekken: sørvest for filisternes land; grenseelv mellom Israel og Egypt.
Note: fjellet Hor: nær Kanaans grense i nord. Et annet fjell med samme navn lå langt i sør, ved Edoms grense. Aron døde der, jf. 20,22ff; 33,37ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.