Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Moses velsigner Israel
33Dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses lyste over israelittene før han døde:
          
   
 2 Herren kom fra Sinai,
          fra Se'ir strålte han fram for dem.
          I lysglans kom han fra Paran-fjellet
          med titusener av hellige,
          som strømmet fram på hans høyre side.
          
   
 3 Ja, han elsker sitt folk.
          Alle hans hellige er i hans hånd.
          De setter seg ved dine føtter
          og tar imot av dine ord.
          
   
 4 Moses ga oss en lov,
          en eiendom for Jakobs forsamling.
          
   
 5 Det sto fram en konge i Jesjurun
          da folkets høvdinger kom sammen
          med stammene i Israel.
          
   
 6 Måtte Ruben leve og aldri dø ut
          og hans menn bli tallrike!
          
   
 7 Dette sa han om Juda:
           Herre, hør på Judas rop
          og la ham komme til folket sitt!
          Med hendene kjemper han for det.
          Vær hans hjelp mot fiendene!
          
   
 8 Om Levi sa han:
          Dine tummim og urim
          skal være hos din trofaste mann,
          han som du satte på prøve ved Massa
          og kjempet mot ved Meriba-kilden.
          
   
 9 Han sa om sin far og mor:
          «Jeg har aldri sett dem.»
          Han kjentes ikke ved sine brødre
          og ville ikke vite av sine barn.
          For de tok vare på ditt ord
          og vernet om din pakt.
          
   
10 De skal lære Jakob dine bud
          og Israel din lov.
          De skal bære fram røkelse til din nese
          og heloffer på ditt alter.
          
   
11 Herre, velsign hans kraft
          og ta vel imot hans henders verk!
          Knus hoftene på hans motstandere og fiender,
          så de aldri reiser seg mer!
          
   
12 Om Benjamin sa han:
           Herrens kjære venn bor trygt og sikkert.
           Herren verner ham hele dagen,
          mellom skuldrene hans får han bo.
          
   
13 Om Josef sa han:
          Måtte Herren velsigne hans land
          med det beste fra himmelen, med dugg,
          og fra havdypet som ligger der nede,
          
   
14 med den fineste avling som modnes i sol,
          og det beste som gror mens månen skifter,
          
   
15 med det ypperste fra de eldgamle fjell,
          det aller beste fra de evige høyder,
          
   
16 med alt godt som fyller jorden,
          og med velvilje fra ham
          som bodde i tornebusken.
          La dette komme over Josefs hode,
          over issen på ham
          som er fyrste blant sine brødre.
          
   
17 Staselig er hans førstefødte okse,
          han har horn som en villokse;
          med dem kan han stange folkene ned
          like til jordens ender.
          Dette er Efraims titusener,
          Manasses tusener av menn.
          
   
18 Om Sebulon sa han:
          Gled deg, Sebulon, når du drar ut,
          gled deg, Jissakar, i dine telt!
          
   
19 De ber folkene komme til fjellet,
          der bærer de fram rette offer.
          De suger til seg fra havets overflod
          og skatter skjult i sanden.
          
   
20 Om Gad sa han:
          Velsignet er han som lar Gad få rom!
          Som en løvinne er Gad der han bor.
          Han river i stykker både arm og hode.
          
   
21 Han valgte den beste del for seg selv,
          der fikk han lodd som en æret hersker.
          Når folkets høvdinger kom sammen,
          satte han i verk Herrens rettferdighet
          og hans dommer i Israel.
          
   
22 Om Dan sa han:
          Dan er en løveunge
          som springer fram fra Basan.
          
   
23 Om Naftali sa han:
          Naftali er mettet med Herrens velvilje
          og fylt av hans velsignelse.
          Han tar land i vest og sør.
          
   
24 Om Asjer sa han:
          Mest velsignet blant sønner er Asjer.
          Han skal være elsket av brødrene sine
          og dyppe sin fot i olje.
          
   
25 Dine bommer skal være av jern og bronse.
          Som dine dager er, skal din styrke være.
          
   
26 Ingen er som Jesjuruns Gud.
          Han rir fram over himmelen
          for å komme deg til hjelp,
          rir på skyene i sin velde.
          
   
27 En bolig er den eldgamle Gud,
          her nede er hans evige armer.
          Han drev fienden bort for deg
          og sa: «Rydd ut!»
          
   
28 Siden bor Israel trygt,
          Jakobs kilde har fred
          i et land med korn og ny vin,
          hvor duggen drypper fra himmelen.
          
   
29 Salig er du, Israel. Hvem er som du?
          Du er et folk som er frelst av Herren,
          ditt vernende skjold og ditt seirende sverd.
          Dine fiender skal krype for deg
          mens du går fram over deres høyder.
5 Mos 33,2 viser til 2 Mos 19,20, Hab 3,3
Note: Paran-fjellet: høyde i Paran-ørkenen. >1 Mos 21,21.
Note: Jesjurun: >32,15.
5 Mos 33,8 viser til 2 Mos 17,2-7, 4 Mos 20,2-13
Note: tummim og urim: hellige gjenstander som ble brukt til loddkasting for å finne Guds vilje. >2 Mos 28,30. ▶prest.
Note: skuldrene: Ordet kan også brukes om åser eller fjellsider. Jf. Jes 11,14.
5 Mos 33,16 viser til 1 Mos 49,26, 2 Mos 3,1-6
Note: fyrste: hebr. nasir, person som er innviet til Gud. Jf. 4 Mos 6,1–21.
Note: over deres høyder: eller «over deres rygger», et uttrykk for militær triumf over fienden. Jf. Jos 10,24; Sal 110,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.