Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Forbudte sørgeskikker
14Dere er barn av Herren deres Gud. Dere skal ikke skjære dere opp eller rake dere snaue over pannen i sorg over en avdød.  2 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Blant alle jordens folk har Herren utvalgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom.
Rene og urene dyr
 3 Du skal ikke spise noe som er avskyelig.  4 Dette er de dyrene dere kan spise: okse, sau og geit,  5 hjort, gasell, dådyr, steinbukk, antilope, villokse og villgeit.  6 Alle dyr som både har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.  7 Men av dyr som enten tygger drøv eller har klover som er kløvd helt igjennom, skal dere ikke spise kamelen, haren og fjellgrevlingen, for de tygger nok drøv, men har ikke klover, og dere skal holde dem for urene.  8 Svinet skal dere også holde for urent, for det har klover, men tygger ikke drøv. Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke spise, og skrottene deres skal dere ikke røre.
   
 9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, kan dere spise. 10 Men dere skal ikke spise noe av det som ikke har finner og skjell. Det skal være urent for dere.
   
11 Alle rene fugler kan dere spise. 12 Men disse fuglene skal dere ikke spise: ørnen, lammegribben og svartgribben, 13 glenten og alle slags falker, 14 alle slags ravner, 15 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, 16 kattuglen, hubroen og sløruglen, 17 pelikanen, åtselgribben og skarven, 18 storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen. 19 Alle svermende insekter skal være urene for dere; de skal ikke spises. 20 Men alle rene fugler kan dere spise.
   
21 Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til innflytteren i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en fremmed. For du er et hellig folk for Herren din Gud.
        Du skal ikke koke et kje i morens melk.

Lover om tienden
22 Pass på å gi tiende av avlingen din, alt det som vokser på åkeren, år for år. 23 For Herren din Guds ansikt, på det stedet han velger ut til bolig for sitt navn, skal du spise tienden av korn, ny vin og fin olje, og de førstefødte dyrene av storfeet og småfeet, for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dine dager. 24 Men om veien er for lang for deg, så du ikke makter å bære med deg tienden som Herren din Gud velsigner deg med, og stedet som Herren din Gud vil velge seg ut for sitt navn, er langt borte fra deg, 25 da kan du selge tienden for sølv. Ta sølvpengene i hånden og gå til det stedet som Herren din Gud vil velge seg ut. 26 Der kan du bruke sølvet til å kjøpe alt du måtte ønske deg, storfe og småfe, vin og sterk drikk og hva du ellers måtte be om. Så skal du holde måltid for Herren din Guds ansikt og glede deg, du og ditt hus. 27 Du må heller ikke forsømme levitten i byene dine, for han har ingen arv og del sammen med deg.
   
28 Hvert tredje år skal du ta all tienden av avlingen du har fått det siste året, og samle den i byene dine. 29 Så kan de komme og spise seg mette, både levittene, som ikke har noen arv og del med deg, innflytterne, de farløse og enkene i byene dine, og Herren din Gud vil velsigne deg og alt arbeidet du gjør med hendene dine.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.