Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Prestenes og levittenes rettigheter
18Levittprestene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen arv og del med Israel. De skal leve av Herrens gaveoffer og hans eiendom.  2 Men de skal ikke ha noen arv blant brødrene sine. Herren er deres arv, slik han har lovet.
   
 3 Dette har prestene rett til å kreve fra folket, fra dem som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau: Presten skal ha bogen, kjevene og vommen.  4 Førstegrøden av korn, ny vin og fin olje og den første ullen av småfeet skal du også gi ham.  5 For Herren din Gud har utvalgt Levi blant alle stammene dine, for at han og hans sønner til alle tider skal gjøre tjeneste i Herrens navn.
   
 6 Om en levitt drar fra en av byene i Israel hvor han holder til, og ønsker å komme til det stedet Herren velger seg ut,  7 kan han gjøre tjeneste der i Herren sin Guds navn, slik som alle brødrene hans, levittene, de som står for Herrens ansikt.  8 De skal få like store deler å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv.
Falske og sanne profetord
 9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der. 10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, 11 ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde. 12 For Herren avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at Herren din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. 13 Du skal være helhjertet i forholdet til Herren din Gud. 14 De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan Herren din Gud ikke tillate at du gjør.
En profet skal stå fram
15 En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. 16 Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.»
   
17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. 18 Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham. 19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap. 20 Men våger en profet å tale i mitt navn, med ord som jeg ikke har pålagt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø. 21 Det kan hende at du sier i ditt hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra Herren?» 22 Hvis profeten taler i Herrens navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra Herren. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!
5 Mos 18,10 viser til 2 Mos 22,18, 3 Mos 18,21
Note: lar … gå gjennom ilden: viser til en religiøs skikk med barneofring. Jf. 2 Kong 16,3; 17,17; 21,6; 23,10; 2 Krøn 33,6; Esek 16,20f; 20,31.
5 Mos 18,15 viser til Matt 17,4, Joh 1,45, Joh 6,14, Apg 3,22-26, Apg 7,37
Note: en profet som meg: Moses blir iblant regnet som profet. >1 Mos 20,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»