Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Høysangen

1 2 3 4 5 6 7 8

Neste kapittel
1Sangenes sang, av Salomo.

   

Hun
     2 Å, om han ville kysse meg
          med kyss av sin munn!
          Din kjærlighet er bedre enn vin.
          
   
 3 Duften av oljene dine er deilig,
          navnet ditt øses ut som olje.
          Derfor liker jentene deg.
          
   
 4 Ta meg med! La oss løpe!
          Kongen har ført meg inn i sine rom.
          La oss juble og glede oss over deg,
          la oss prise din kjærlighet høyere enn vin.
          Med rette liker de deg.
          
   
 5 Svart er jeg, men søt,
          dere Jerusalems døtre,
          svart som Kedars telt,
          som Salomos teltduker.
          
   
 6 Se ikke på at jeg er så svart,
          at solen har brent meg.
          Sønnene til min mor var harde mot meg,
          de satte meg til å vokte vinmarkene.
          Min egen vinmark har jeg ikke voktet.
          
   
 7 Si meg, du som jeg elsker, hvor gjeter du?
          Hvor hviler du ved middagstid?
          Hvorfor skulle jeg gå som en kvinne med slør
          der vennene dine gjeter sauene?

   

Han
     8 Om du ikke vet det,
          du vakreste av kvinner,
          følg sporene etter flokken
          og gjet kjeene dine
          nær gjeterhyttene!
          
   
 9 Jeg vil ligne deg med en hoppe
          mellom faraos vogner, min elskede.
          
   
10 Fine er dine kinn mellom perlesnorene,
          halsen din med kjede rundt.
          
   
11 Snorer av gull skal vi lage til deg,
          med sølvperler på.

   

Hun
    12 Når kongen er hos meg,
          dufter nardussalven min.
          
   
13 Kjæresten min er en myrrakvist,
          han overnatter mellom brystene mine.
          
   
14 Kjæresten min er en klase hennablomster
          på En-Gedis vinmarker.

   

Han
    15 Så vakker du er, min elskede!
          Så vakker du er! Øynene dine er duer!

   

Hun
    16 Så vakker du er, kjæresten min, så god,
          så grønt vårt leie!
          
   
17 Sedrer er bjelker i vårt hus.
          Sypresser er tak og himling.
Note: Hun: I hovedsak på grunnlag av kjønnet til de hebr. pronomenene blir den mannlige og kvinnelige talende markert med «han» og «hun». Når andre taler, står det «koret». Noen steder kan inndelingen og overskriftene diskuteres.
Høys 1,5 viser til Sal 120,5, Klag 4,8
Note: Svart: solbrent. Jf. v. 6.
Note: Min egen vinmark: kanskje bilde på jenta selv. Jf. 2,15; Jes 5,1.
Note: nardussalven: dyr salve, laget av roten på nardusplanten, som vokser i Sørøst-Asia. Jf. Mark 14,3.
Note: myrrakvist: kvister av myrrabusken, som har en aromatisk saft, brukt i salve og parfyme. Jf. 2 Mos 30,23.
Note: hennablomster: blomster fra hennabusken, som vokser på varme steder, f.eks. i Jeriko og i En-Gedi ved Dødehavet. Den var godt likt pga. de velluktende blomstene, som vokser i klaser.
Neste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.